Jeg er leder av 2006-kullets polenkomite. Vi er 14 foreldre i komiteen.
Vi har ett utrolig godt innarbeidet dugnad system i bygda. Vi velger ut hva vi skal gjøre, og deler komiteen inn i ansvarsgrupper for hver dugnad. Det går som en lek!
Toalettpapir og tørkerull salg er uten tvil vår beste dugnad og bygdas folk venter med å kjøpe til polenelevene kommer på døra. Det er så mye lojalitet for dette formålet i bygda. Det er også det som gjør at det er lett for Birkenes å samle inn pengene vi trenger.
Hele trinnet jobber for en felles kasse, helt til vi er i mål. Budsjettet ligger på rundt 800 000 kroner, men det kommer jo selvfølgelig an på hvor stort kullet er. Innlagt i budsjettet jobber vi for å dekke inn lærervikarer for lærerne vi har med oss på turen. Det koster oss 70-80 000 kroner. Det er dyrt, men det blåser vi og jobber heller mer på enn å irritere oss. Før i tiden støttet kommunen slike turer, men det er det slutt på.
I år har vi hatt to dorull salg, en adventskalender salg med masse gode sponsorer av bygdas næringsliv, vi har hatt kakesalg til jul, og vi har solgt sandsekker.
I år har foreldrene måtte på banen mye mer enn før, fordi elevene ikke i like stor grad har kunnet gå på dørene for å selge på grunn av korona. Og det gjør de med sin største velvilje. Det lager et stort samarbeid mellom foreldre og elever også å ha et sånt felles mål.
Vi har nylig opprettet PolenturBirkenes som egen organisasjon registrert i Brønnøysund registeret. Der er to representanter fra hvert trinn representert – 8. 9. og 10. trinn. Det er utrolig praktisk fordi når 8. trinn har laget seg en polenkomite, så treffer lederen og kassereren oss i Polentur Birkenes og det blir lettere å samarbeide mellom kullene. Og tryggere for dem som er kasserer, da PolenturBirkenes eier pengene – og ikke kasserer selv som privatperson, som det var før vi gjorde dette.
PolenturBirkenes eier også en konto som heter «Martins minnefond».
Det er etter gamle krigsveteran Martin Ivarson. Han fikk noen slavepenger i erstatning, men de kom etter hans død. Dermed fikk familien, ved Oddvar Ivarson, disse pengene. De ønsket at pengene skulle brukes som en hjelp til at alle skal komme seg på denne turen. Dermed er de blitt brukt som en hjelpekonto – om det plutselig kommer en ny elev rett før avgang, eller om en elev plutselig trenger å ha med seg en ekstra lærer eller lignende ting. Hvert kull setter inn penger der, om de har noen kroner igjen etter turen, for å hjelpe kommende kull.
En fantastisk gave fra familien til Martin, og Martin sitt minne lever videre.
Da Lions i Birkenes la ned arbeidet sitt, gav de polenturene en gave av penger som var igjen på kontoen deres. Og Birkenes Sparebank har støttet gjennom gaveutdelingen de har hvert år.
Nåværende 10. klassinger har vært kjempeuheldige i forhold til koronapandemien. De skulle ha reist på Polentur høsten 2020. Koronaen tillot ikke det. De måtte utsette til våren 2021, men korona holdt fortsatt makten over dem. De valgte å innstille seg på Norges tur med Aktive Fredsreiser, med Utøya, Grini, og Tungtvannsmuseet i Rjukan som reisemål, i april 2020. Koronaen tillot dessverre ikke det heller, så for det trinne lot ingenting seg gjøre, til tross for iherdig jobbing, hardt arbeidene polenkomite og forventningsfulle og reiselystne ungdommer. Nederlaget ble stort, men ingen kan trosse en pandemi, så der ble eneste utvei å betale ungdommene tilbake det de hadde tjent inn. De gir pengene fra fellesdugnadene fra adventskalendersalg til klassens felleskap som et plaster på såret, så de kan gjøre noe gøy, i form av gocart/klatring/ pizzafest som kan gjøres i trygge omgivelser i sin kohort.
Vondt, vanskelig men riktig løsning. En pandemi kan dessverre ingen overstyre, så det måtte bli sånn.
Polenturen er sterk i sin helhet, da de opplever sterke møter med konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland. De lærer om 2. verdenskrig på skolen før og etter turen, og historien settes i virkelighet når de ser det med egne øyne. Elevene står sammen i det vonde, men de styrkes også sosialt i det gode og gøye, som også er innlagt på en sånn tur.
Turen er viktig, for den bygger så godt opp under arbeidet mot mobbing, og den gjør elevene inkluderende da de er sammen åtte døgn i strekk – samtidig som de lærer sin olde- og besteforeldres generasjons historie lokalt, og får identitet fra historien sammen med 2. verdenskrigs grufulle historie.
Det er mye følelser, og opplevelser, på ei uke. Og turen sitter fortsatt som brent i minnet hos denne lederen, som var der på klassetur for 20 år siden.
Vi må aldri glemme vår historie.
Mvh
Therese Aamlid Bjelland
____________
Brukerskapt
