Nok en gang er vi i en situasjon der private aktører i barnehagesektoren må kjempe for forutsigbarhet og likebehandling. Det kommer som en konsekvens av at det er satt ned et utvalg som fikk i oppgave å se på fordeler og ulemper med dagens finansiering av private barnehager.
Flertallets forslag vil gi kommunene mulighet til å forskjellsbehandle mellom barn som går i privat og kommunal barnehage.
I tillegg til Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet, består utvalget av en seniorrådgiver fra Virke, Spesialrådgiver fra KS, direktør PBL (Private Barnehagers Landsforbund) , Spesialrådgiver fra Fagforbundet og Seniorrådgiver fra Utdanningsforbundet
Utvalgets arbeid har resultert i to ulike modeller. Flertallet i utvalget foreslår en Lokal samhandlingsmodell. Mindretallet foreslår en Kvalitets- og mangfolds modell.
Lokal samhandlingsmodell skal ifølge flertallet i utvalget, bidra til økt demokratisk styring og sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Modellen åpner også for å gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokal forskrift for tildeling av tilskudd.
Storberget-rapporten og den modellen flertallet ønsker å gå for, vil etter min oppfatning, gjøre noe med forutsigbarheten for private barnehager, samt likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Hvis reglene blir slik at kommunene etter egne vurderinger og etter fargen på politikken, kan endre reglene, vil vi få en ulikhet i tilskuddsordninger, som igjen vil ende kunne med både nedleggelser av private barnehager. Det vil også kunne resultere i store forskjeller i kvaliteten barnehagene i de ulike kommunene vil kunne tilby.
Hva er det som gjør at vi stadig skal kjempe for likeverdig behandling og finansieringsordninger for private barnehager?
Etter min mening burde det være det samme hvem som eier barnehagen, så lenge de holder seg innenfor gitte lover og forskrifter. Finansieringsordning bør være bygd opp på en måte som gjør at det offentlige betaler like mye for en privat barnehageplass som for en offentlig barnehageplass. Om de er private eller kommunale bør ikke ha noe å si.
Alle barnehager, uavhengig av om de er private eller kommunale har de samme lovene og forskriftene de må forholde seg til. Kommunene skal føre tilsyn med barnehagene og følge opp, veilede og føre tilsyn for å sikre at vi oppfyller kravene iht loven og Rammeplan for barnehager. Dette er systemer som er på plass.
Brukerundersøkelser viser at foreldre er vel så fornøyde med private barnehager som kommunale. Foreldre må selv kunne velge om de vil ha barna i privat eller kommunal. Vi trenger et mangfold av barnehager. Og de bør kunne få en barnehage som tilbyr god kvalitet, uavhengig av hvilken kommune de går i og om de går i privat eller kommunal.
Hvorfor ikke heller fokusere på kvaliteten i barnehagene, jobbe for å sikre god kvalitet i alle landets barnehager, uavhengig av om den er kommunal eller privat? Det er det forskning sier er viktig for barns psykiske helse. I tillegg er det viktig at det blir bedre bemanning i barnehagene.
Det er det vi må fokusere på i fremtidens barnehager og innenfor barnehagesektoren. Hva skal til for å få det til?
Dersom det ved et regjeringsskifte, blir som flertallet i Storberget utvalget ønsker, at finansiering av private barnehager skal bygge på en lokal samhandlingsmodell er jeg redd mange barnehager ikke vil kunne følge opp det arbeidet. Det koster å drive med utvikling og kompetanseheving.
Det må ikke kunne være sånn, at det er avhengig av hvilken kommune man tilhører og hvilke partier som styrer i kommunen, om barnehagen har råd til å jobbe med kvalitet og kompetanseutvikling, skape barnehager som kan gi det beste tilbudet til barna, som er i tråd med hva forskning sier er kvalitet i barnehager.
For å sikre det, er det helt nødvendig at også private barnehager har en økonomisk forutsigbarhet som gjør at det er mulig å jobbe med kvalitetsutvikling.
Bl.a GoBaN studien viser at det er store variasjoner i kvaliteten i Norske barnehager.
Som daglig leder i en privateid barnehage er jeg stolt over å kunne si at vi er særlig opptatt av nettopp det, nemlig kvalitet. Jeg jobber i en barnehage som er en del av FUS kjeden. I FUS-kjeden satses det høyt på kvalitet/kvalitetsutvikling i alle barnehagene.
Satsingen «Barnet først» skal sikre utvikling og kompetanseheving av alle FUS ansatte. Vi jobber for at alle ansatte skal bli bedre rustet til å kunne oppfylle Rammeplanens krav. Alle våre ansatte skal vite hva som kjennetegner en barnehage med kvalitet og hva forskning sier er den viktigste faktoren for å bedre barns omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen.
Kvaliteten på de ansattes samspill med barna, ansattes evne til å knytte gode, trygge relasjoner til barna, ansattes evne til å sette seg inn i barns emosjoner er viktig for oss i FUS. Det er det vi jobber med for å sikre kvalitet.
Vi er avhengig av en forutsigbarhet for å drive god og systematisk kompetanseheving. Likebehandling av barn og barnehager i Norge må derfor være en selvfølge. Dersom Storberget-utvalget får gjennomslag for de foreslåtte endringene i rammevilkårene for private barnehager, er jeg redd det ikke vil bli sånn.
Lene Osenbroch
Daglig leder
Birkenes FUS
____________
Leserinnlegg
