Dalane er nok for mange en inneklemt krok i en trang dal med bratte heier og høye fjell. Her er ikke prangende utsikt eller glitrende vannspeil. Men for meg finnes det andre verdifulle kvaliteter som ikke ses når du suser forbi i bil.
Dalane er stedet jeg føler trygghet og ro i sinnet. Den elleville fuglesangen, synet av ørn og andre store fugler som seiler over dalen gir meg en usigelig glede.
Det å se rådyr, elg, rev og hare som tidvis vandrer forbi kjøkkenvinduet er fantastiske opplevelser som ikke mange opplever på nært hold.
Himmelen, når natten faller på, full av stjerner og en måne som seiler over er praktfullt. Det er for meg livskvalitet å rusle rundt husveggene, kloss i naturen. Likeledes turene på heia til Tallakstjønnknatten, hvor en kan nyte den flotte utsikten. Lukten av skog og lyng og høre lyden av fuglekvitter en vakker vårdag gjør meg godt.
På andre årstider er det godt å komme til Bjønnskjeggtjønnene og nyte stillheten her oppe.
Men hvor lenge var Adam i paradis?
Jeg har opplevd den utenlandske storkapitalen som har kommet snikene med løfter om mye penger, dersom de fikk plassere vindturbiner i kommunen.. En ekkel følelse av at taushetsbelagte og bindende kontrakter er forelagt grunneiere uten at offentligheten og alle de som det går mest ut over får vite noe.
Skal jeg bli frarøvet en stor del av min livskvalitet, som jeg opplever i Dalane, for at andre skal berike seg på min bekostning?
Vindkraftutbyggeren inviteres inn i de fleste politiske råd og fora i kommunen og lokker med at de skal redde klimaet eller næringslivet eller endog butikken på Engesland. Lokkematen endres etter hvilken «menighet» de taler til.
Det styrker ikke min tillit og respekt for administrasjon og flertallet av politikere i kommunen. Sjelden er det noen av disse som henvender seg til meg.
Jeg overtok barndomshjemmet i Dalane i 2011/12 med tanke på å flytte tilbake til bygda. Planen ble satt på vent da det begynte å komme informasjon om utbyggingsplanene på Oddeheia og Bjelkeberg.
Eiendommen er fremdeles registrert som bolighus, med de ekstra utgifter til kommunale avgifter, slamtømming, feiing etc. som det innebærer i forhold til fritidshus.
Selv nå etter over 8 år i uvisshet vet vi ikke endelig hva som kommer til å skje.
Turbiner med høyde på 225 meter, kloss ved husene og på begge sider av dalen vil oppleves uutholdelig. Tanken på lys- og skyggekast, støy fra svirrende rotorer gjør meg direkte uvel.
En spesiell bitter følelse fikk jeg da kommunens egen administrasjon ikke anbefalte å gjennomføre en helsekonsekvens-undersøkelse for oss som blir mest berørte av turbinene.
For meg kan stjernene på nattehimmelen bli erstattet av blinkende røde lys fra turbin- tårnene. Tallakstjønnknatten vil bli sprengt i stykker og turområdene omgjort til industriområde. Mye av dyrelivet vil trekke unna og fugler kan bli kuttet i stykker av svirrende rotorer.
Hva med iskast, utslipp av hydraulikk olje og forurensing av drikkevann er tanker jeg plages med.
Hva med verdien på min eiendom – er det mulig å få solgt den – og til hvilken pris?
Venner som kaller stedet mitt «hvilehjemmet» er i sjokk. Det tragiske er at jeg er langt fra alene i denne situasjonen. Veldig mange vil få livskvaliteten kraftig forringet.
Jeg tror kommende generasjoner vil skamme seg over at oldefar eller tippoldemor stemte for at heiene skulle omgjøres til industriområde og ødelegges for all fremtid.
Anne-Gerd Væting Sunde
____________________
Leserinnlegg
