Tidenes medaljegrossist i Idrettslaget Gry er padleren Thor Einar Holm. Med 12 NM medaljer, derav hele seks gull, er det enestående i idrettslagets historie – uansett idrettsgren. Plusser man på at herefossingen har vunnet Norgescupen tre ganger og ble nummer to i den svenske cupen, er det imponerende tall. Den tidligere padleren har også en bronse fra nordisk mesterskap. Den aller største bragden til Holm, er kanskje da han vant utfor i Sjoa – med hele 16 nasjoner til start 1991.
Birkenesavisa har møtt den tidligere toppidrettsutøveren Thor Einar Holm, over 25 år etter at han herjet i elvene i Norge og Skandinavia.
– Det startet med at John Flakk tok meg med opp til Fidjetun på begynnelsen av 1980-tallet, der de drev med trening i Rettåna. Først satt jeg bare og så på dem, før jeg prøvde meg selv. Jeg ble fort bitt av basillen. Og jeg syntes det var veldig spennende og noe jeg etter hvert mestret godt. Vi hadde John Craword som trener, og han var en stor inspirator både for meg og de andre som begynte i denne idretten.
– Etter hvert som jeg ble bedre, skjønte jeg fort at jeg var mer bygd for fart og ikke teknikk, så jeg måtte satse i utforgrenen. Slalåm ble for teknisk for meg, der man må være smidig og lett i kroppen. I utfor var det viktig å ha noen kilo ekstra med muskler. Styrke var avgjørende.
Thor Einar skjønte at han ville satse på dette, men at det også ville koste han både tid og penger.
(Faksimile: Fædrelandsvennen 1. juli 1991)
– Da jeg begynte å hevde meg nasjonalt, så måtte jeg prioritere bort jobb og annet. Jeg måtte trene mer enn de andre. Fordi jeg ønsket å bli best. Fra midten av 80-tallet til godt ut på 90-tallet, drev jeg kun med to ting – padling og hogst i skogen. Det siste gjorde jeg for å ha økonomi til padlingen, forteller den nå 52 år gamle herefossingen. – Uten mamma Ingrid og pappa Jens, ville det vært umulig å drive på med idrett på dette nivået.
– På de tre mest aktive årene så lå jeg på 330 dager med trening og konkurranser. De siste årene jeg lå på mellom 700-800 timer med trening.
Den tidligere idrettsutøveren med flest topprestasjoner i IL Gry sin historie, legger ikke skjul på at han i dag er litt skuffet over idrettslaget i Vegusdal.
– Jeg kan vel si rett ut at det var ikke alle i Gry som syntes det var så populært at vi drev med padling, og kanskje fikk noen ressurser fra idrettslaget. Jeg aner ikke hvem som har vunnet hva i Gry gjennom historien – men prestasjonene mine, basert på treningstimer og resultater, burde kanskje blitt mer verdsatt. Jeg ble ikke engang invitert på mimrekveld, da Gry og Birkenes Historielag trommet sammen til stor fest i 2015.
– I boka om Gry og lagets historie, har jeg heller ikke fått mye spalteplass, forteller Holm.
Denne nevnte fest- og mimrekvelden på Engesland samlet store og små fra hele bygda, med underholdning og festtaler. Det ble pratet mye om skiæraen i bygda, og de gamle idrettsheltene. Blant annet har IL Gry to NM bronser i stafett langrenn, i 1969 og 1970. Ingvild Engesland har en NM bronse i juniorklassen i langrenn. IL Gry er en tradisjonsrik ski- og friidrettsklubb med mange Sørlandsmesterskap og kretsmestere, men med få med NM titler.
I 1994 ble Thor Einar Holm årets idrettsutøver i IL Gry. En liten pokal er beviset. Man kan vel trygt si at utmerkelsen ikke ruver i premieskapet. Seks år tidligere, i 1988, ble han kåret til årets idrettsutøver i Birkenes kommune av lokalavisa Vi i Vest.
(Foto: Privat)
– Hva er den største prestasjonen din gjennom disse årene med idrett på toppnivå?
– Oi, det er vanskelig å sammenligne høydepunktene, sier Thor Einar. Men jeg må nok innrømme at seieren i utforen i Sjoa i 1992, med 16 nasjoner på start, henger svært høyt.
– Å vinne Norgescupen tre ganger i løpet av fire år, og få vandrepokalen til odel og eie, var også stort. Det var over tid og beviste at jeg ikke var i toppen bare i små perioder. Men jeg er også stolt over mine seks gull, og de andre seks medaljene i NM, sier Thor Einar.
– Som du sier, så lå det mye trening bak. Kan du fortelle noe mer om treningsarbeidet?
– Som sagt, hadde jeg en kroppsbygning som ikke var bygd for teknikk. Dermed måtte jeg bygge opp en kropp for fart og styrke. Mye av denne styrketreningen fikk jeg gjennom arbeidet i skogen, men det ble også mange timer med vekter og i treningsstudio. Utenom alle timene i elvene, så trente jeg mye styrke for å ligge et hode foran de andre. Spesielt armene måtte tåle mye juling i min disiplin. Jeg var også heldig å lære mye av vår store padler i Norge, Einar Rasmussen – og da spesielt på det mentale plan. For som i alle andre idretter, må man i elvepadling ha hodet på plass og møte utfordringer med hjernen både i forberedelser og under konkurranse. Jeg kjøpte også en av Rasmussens kajakker, som jeg konkurrerte med.
Einar Rasmussen er fire ganger verdensmester i kajakk.
– Du var mye i Sverige og padlet, der det blant annet var pengepremier.
– Jeg var jo en «kajakkboms», som levde fra hånd til munn i lange perioder. Med min appetitt på mat, og lange reiser, ville jeg aldri greid dette økonomisk uten mamma og pappa. Derfor dro jeg til Sverige flere ganger, etter at de innførte pengepremier, for å spe på inntektene. Det betydde at jeg og andre kunne konkurrere mer, og være lenger tid borte hjemmefra. Den gang kunne konkurranser ha opptil 3 000 kroner i førstepremie, noe som var litt den gang, minnes Thor Einar.
Ellers var herefossingen i IL Gry i Wales, Østerrike, Sveits og Tsjekkia og padlet.
– På slutten av karrieren, da jeg så at det var slalåm og ikke utfor som kom til å bli OL-gren, så forsvant en del av motivasjonen min. I 1995 bestemte jeg meg for å legge storsatsingen på hylla. Jeg husker disse årene med stor glede – og har mange å takke for at jeg fikk være med på padleeventyret disse årene, avslutter Thor Einar.
Thor Einar Holm bor i dag på Søre-Herefoss, og er gift med Marianne Solberg. Sammen har de datteren Emma Kristine Holm.
