Folkehøyskoleelever under koronapandemien: Mister turene, føler seg likevel privilegerte (bildeserie)

STORTRIVES. De stortrives med livet på folkehøyskole, og er ikke skuffet til tross for at turer til både Kambodsja og Japan måtte avlyses på grunn av korona. Jon Kristen Haraldsen (20) fra Sauda, Markus Ekeli Rydningen (23) fra Stavanger og Alice Hay (21) fra Fredrikstad merker ikke pandemien i det daglige, men lever i sin egen «boble» på folkehøgskolen

I vinterferieuka var det full aktivitet ved Folkehøgskolen Sørlandet. Vanligvis tar elevene fri denne uka, og reiser hjem. Med gjeldende koronakarantener vil en hjemreise legge store føringer for skolehverdagen. Derfor valgte de for første gang å holde skolen i gang gjennom ferien.

– Vi prøver å ha minst mulig hjemreiser gjennom skoleåret, for på den måten kan vi opprettholde hele skolen som egen kohort. Vi har også fjernet enkelte langhelger for å minimere risikoen for at elevene tar med seg smitte inn på skolen, sier rektor Geir Reinertsen, og legger til at på mange måter så er det de ansatte som representerer størst smittefare inn i gruppen.

Ved å holde elevene på skolen kan de leve livet her som en hel kohort. Folkehøyskolene har 128 elever fordelt på 9 linjer, men blir betraktet som en 24/7 skole, hvor folk omgås hele tiden, og det ikke er like lett å isolere enkeltgrupper. De lever derfor sammen tilnærmet normalt, men har ekstra strenge restriksjoner for å hindre at smitten slipper inn på skolen. Om elevene reiser hjem må de gjennom en 10 dagers karantene før de eventuelt kan ha nærkontakt med resten av gruppen.

Tar hensyn

– Vi har ingen smitte, og da er alt en fryd, men det ligger selvfølgelig som et spøkelse over oss. Det hadde selvfølgelig vært krevende om vi fikk smitte. Vi har god dialog med kommuneoverlegen, og han er fornøyd med tiltakene våre. Så må jeg også berømme ungdommene som tar mer hensyn enn vi pålegger dem. Vi har en streng utreisepolitikk, og det er prisen vi betaler for å kunne ha det så fritt. Sammenlignet med andre skoler føler både de ansatte og elevene at vi har det flott, sier Reinertsen.

Birkenesavisa besøker folkehøgskolen torsdag i vinterferien. Ski-VM er begynte og det markerer de med flere konkurranser mellom de forskjellige linjene. Vi får være med på dagens fellessamling. Hele skolen er samlet i gymsalen, og programmet består blant annet av ord for dagen og litt sang.

Endret fokus

Linjelærer Olaug Sløgedal forteller i sitt ord for dagen om fokus. Velger man fokusere på det som er bra, og ikke på det som ikke er så bra. Ser du etter sola eller skyene, lurer hun på.

Etter samlingen fikk Birkenesavisa en prat med Alice Hay (21) fra Fredrikstad, Markus Ekeli Rydningen (23) fra Stavanger og Jon Kristen Haraldsen (20) fra Sauda. Etter en prat med disse elevene forstår vi at mye tyder på at de velger å fokusere på sola.

Alice er inne i sitt andre år på folkehøyskole. Hun studerte til lærer, men følte seg mentalt sliten, og leter litt etter hva hun vil gjøre. Tidligere har hun ett år i Stavanger på teaterlinje bak seg. Det var hennes mor som overbeviste henne om å søke til Birkeland. Markus har bakgrunn som industrimontør med fagbrev, men møtte et vanskelig jobbmarked etter utdannelsen. Han søkte til Birkeland for å gå Bil & Motor. For Jon Kristens del hadde han gått opp til fagbrev i kjemiprosess, men var utslitt, og spontansøkte til Digital kreativitet, for å dyrke sin interesse for film og foto. Han ville egentlig i militæret, men kom ikke inn.

Kort skuffelse

Felles for alle elevene er at da de søkte på skolen i fjor vår så hadde allerede koronaen gjort sitt inntog. De var derfor allerede forberedt på at skoleturene kunne være i fare. I år skulle hele skolen reise til Kambodsja i anledning innsamlingsaksjonen. Det ble tidlig klart at den ikke ble aktuell, og det forsonet de seg tidlig med.

Men det er flere turer gjennom et år på skolen. Slik som turen til Japan for elevene på linjen Digital kreativitet.

– Vi hadde planlagt tur til Japan, og det så jeg for meg som et stort høydepunkt. Nå etter jul fikk vi beskjed om at heller ikke denne turen ble noe av, forteller hun.

Skuffelsen virker imidlertid å ikke ha satt seg hos noen av elevene.

֪– Jeg synes skolen har fint opplegg, og gjør det de kan for å gi oss flotte opplevelser. Nå til påske skal hele skolen til Hermon Høyfjellssenter ved Hallingskarvet. Vi får vært med på aktiviteter og turer, og vi finner ting som vi kan gjennomføre til tross for koronaen. For min egen del var det også viktig å få en ny start, og droppe mitt tidligere miljø, sier Alice.

Sosialt

Selv om de alle tre så på utenlandsturene som store høydepunkt er de ikke skuffet, men ser heller at skoleårets absolutte høydepunkt er det sosiale, og venner for livet.

I forhold til andre som går på skole er vi ufattelig privilegerte. De må ha hjemmeskole, og sitte på hybel uten sosialt liv. Her er vi i vår egen utrolig sosiale boble. Jeg er takknemlig for at vi nærmest ikke kjenner pandemien på kroppen, legger Alice til.

Vi er en veldig sosial og sammensveisa gjeng. Ingen er utenfor, men alle er med på alt. Hovedfokuset er det sosiale, sier Markus.

De har alle tre forskjellig holdninger både til alkohol og til kristendommen. Alice er klar på at det er en stor fordel at skolen er alkoholfri. Det finnes ikke noe press, noe som er veldig fint for dem som sliter, og gir dem mulighet til å starte på ny. Alle føler det er plass til alle på skolen. Alice betegner seg som kristen, mens Markus er mer åpen for kristendommen enn før, mens Jon Kristen er agnostiker.

Gjennom samtale skinner det klart gjennom at de stortrives ved skolen og ikke har betenkeligheter ved å anbefale skolevalget for andre.

– Det er ikke turene man husker. Det er minner på bilder, men det er menneskene og opplevelsene vi vil huske. Det er de alle enige om.