Åsted Øvre Birkeland – da den gravide «styllepiga» Severine ble funnet drept i sommerfjøset

For mange år siden kunne man i norske aviser følge en lenge uløst kriminalsak i Birkenes. Siste dagen i august 1878 ble ei gravid ugift tjenestekvinne funnet død på Øvre Birkeland. Var det et drap? Hvem kunne gjerningsmannen være? Ryktene gikk. Det ble gjennomført 150 avhør av bygdefolk. Året etter ble skammen for tung å bære for ungkaren Jørgen Olsen Birkeland, som innrømte drapet. Han ble dømt til livstidsopphold på Akershus festning.

Fredag 6. september kunne man lese i Fædrelandsvennen, at «Styllepigen hos Lars Birkeland» var funnet død i sommerfjøset lørdagen før.

Det oppstod raskt et rykte i området om at det dreide seg om et mord. Ifølge Fevennen hadde den døde «flere og dybe saar i hovudet; forøvrigt var ikke hendes klæder i uorden, som vel vilde have været tilfældet, om en eller anden olm ku havde dræbt hende. Hun var høist frugtsommelig».

Verdens Gang (VG) gjengav i si utgave 24. september «et Andragende» som ble sendt jentas familie til amtmannen i Nedenes. – «Da hverken jeg, afdødes Broder, Guttorm Kristensen Birkeland, eller vor Moder, Kirsten Gammelsdatter Birkeland, kunne tro, at Severine Kristensdatter kan være dræbt af Budskapet paa Birkeland, som Lægens Erklæring efter Forlydende gaar ud paa, saa forlange vi herved, at Liget af den dræbte bliver opgravet og innsendt til Undersøgelse ved Universitetet i Kristiania. Grunden er vor Tvivl, at ikke Pigen kan være dræbt af Buskapen, er den, at flere af Saarene tyde hen paa at være bibragte ved et skarpt Instrument, f.Ex. en saakaldt Krynøxe. Ærbødigst Guttorm Kristensen Birkeland, p.t. Lillesand».

Tidlig i oktober skreiv Morgenbladet at det var gjort fleire politiavhør. – «I dag afholdtes atter Afhør hos T. Tønnesen, nedre Birkeland i anledning af det formodede Mord paa Nabogaarden øvre Birkeland. Man fik heller ikke denne Gang nogen Oplysning om Gjerningsmanden […] 3 Forhør ere nu afholdte, hvorved 101 vidne have afgivet Forklaring». Til sammen skal det ha vært gjort over 150 vitneavhør.

I bygda godtok ikke folk legens erklæring om at Severine med «en næsten til Vished grænsende Sandsynlighed var dræbt av Kreaturerne». Det skreiv Fevennen 25. oktober.

Utålmodigheten bredte seg. Og etterforskninga viste lite framgang. Var det noen i bygda som visste mer enn de ville si? Kunne dusør løse saken?

I samme avisutgave av Morgenebladet stod det en annonsert «Bekjentgjørelse» fra Nedenes Amt; «Pigen Severine Kristensdatter Birkeland fandtes Løverdag den 31te August død i Sommerfjøset under Lars Andersens Brug i Gaarden Birkeland i Birkenæs […] Efter Bemyndigelse fra det kongelige Justitsdepartement udloves herved en Belønning af Statskassen, stor indtil 400 – fire hundrede – Kroner til den eller dem, som til Øvrigheden maatte meddele saadanne Oplysninger, at den eller de, der matte være skyldige i Pigens Mord, om saadant er begaaet, blive opdagede og domfældte».

Det ble ingen rask løsning i saken. Og folk på Birkeland mente fortsatt at det hadde skjedd et mord. Så seint som 29. november skreiv Fevennen, at «ingen tvivler paa, at den, der har besvangret Pigen, er Morderen, men det har ikke været muligt at komme paa mindste Spor efter Gjerningsmanden; 154 Personer ere afhørte».

I samme avisutgave refereres det også et oppslag i Lillesands-Posten, som har omtalt ei «Sandsigerske eller Seerske, som baade til privat og offentlig Person havde fortalt, at hun i et Syn var bleven aabenbaret, at Jørgen O. Birkeland, havde myrdet Stullepigen».

«Sandsigersken» var Anne Salvesdatter Flak. Hun benekta bestemt at hun skulle ha uttalt seg om hendelsen. Og med lensmann Thov Hanssen og Johan O. Flak ble det vitterliggjort i ei skriftlig erklæring fra denne Anne at «hvad der staar i Lillesands-Posten og denne Sag vedkommende er Løgn».

Utover i desember trykte mange norske aviser detaljerte forklaringer om hendelsesforløpet i sommerfjøset bare noen få hundre meter fra gården på Øvre Birkeland. Og bygdefolkets holdning om at gravide Severine var blitt drept, var sterk.

Mandag 9. desember kom det et stort oppslag på Fevennens førsteside. Her kom det fram en rekke detaljer om det som hadde skjedd over tre måneder tidligere.

«Severine Christensdatter i Tjeneste hos Lars Andersen Birkeland i Birkenes Sogn gik Løverdag den 31te August omtrent Kl. 7 Aften til Sommerfjøset for at melke Kreaturerne. Fjøset ligger ca. 300 Alen fra Gaarden paa Veien til Stovenm hvor ingen Mennesker bor. Da hun efter 5 Kvarters Forløb ikke var kommen hjem, gik en Pige efter hende. Hun fandt Lemmen staaende foran Indgangen til Fjøset. Hun tog denne bort og raabte ind, men fik intet Svar, hvorpaa hun blev ræd og gik hjem og fik nogle Mandspersoner med sig. Da de kom ind i Fjøset fandt de Severine liggende blodig i Ansigtet og Haar».

Liket av den gravide gårdsjenta ble båret hjem til gården. Og først neste morgen ble lensmann Thov Hanssen varsla. Han klarte ikke å finne spor etter noen gjerningsmann ved eller i sommerfjøset.

Men den unge jentas kropp ble obdusert, og Fevennen gjengav den. Blant anna ble det bekrefta at Severine var «over den første Halvdel af Svangerskabet». I Severines isse ble det funnet to sår «1-1,5 Tommer lange, det forreste lidt ujevnt ligesom sønderrevet». Like foran høyre øre ble det funnet et «gabende» sår. I panna og ved venstre øye var det to sår – og «venstre Øre og dets nærmeste Omgivelser var ganske sønderflænget og Partiet opfyldt af løse Benstykker».

Ifølge Fevennen ble det ved obduksjonen funnet sår var så dype at de gikk inn i hjernen, og brudd på hjerneskallen – «paa venstre Side fuldstendig knust».

I artikkelen hevdes det at det synes ganske sansynlig at det hadde skjedd et mord. Men avisa tar også opp muligheten for at skadene kunne være påført av husdyra – Saavel de Piger, der Dagen efter melede Kreaturerne, (en Ko og en Kvie samt to kollede Kjør), som den Gut, der slap dem ud, havde bemæreket Blod paa Hornene, dog ikke paa Spidsen».

Ei gårdskone som hadde sett til kuene etter hendelsen, var av den formening at noen hadde tatt i hornene med blodige hender.

På gården ble det funnet «en Hammer, hvorpaa noget Blod». Denne ble sendt til professor Heiberg i hovedstaden, men han klarte ikke å avgjøre om blodet stammet fra et menneske eller et dyr.

Til slutt skriver Fevennen, at «nogen Oplysning, der kan lede paa Spor efter Gjerningsmanden», har det på tross av undersøkelsen vært umulig å finne.

Artikkelen var først publisert i Lillesands-Posten, og sto kom også på trykk i blant anna VG.

Det skulle gå fortsatt mange måneder før saken fikk en løsning.

10. juni 1879 innrømte Jørgen Olsen Birkeland at han var morderen. Innrømmelsen ble gjort overfor faren hans.

Den dårlige samvittigheten var blitt for tung å bære. Severines mor hadde ei stund før mordet sagt til ham, at hun trodde dattera var «Frugtsommelig». Jørgen ville da ikke erkjenne at det var han som hadde gjort Severine gravid. Sjøl hadde han bedt Severine om ikke å snakke om «hans Forhold til hende» – og han hadde «ikke lovet hende Ægteskab».

Da innrømmelsen kom heime på Øvre Birkeland, spurte faren om han skulle tilkalle skolelærer Andreas Røstad. Det ønska Jørgen. Andreas Røstad kom, og «vaagede hos ham» gjennom natta.

Dagen etter ble det gjennomført forhør av Jørgen Olsen Birkeland nede i Lillesand. Til stede var det to lagrettsmenn fra Birkenes, lensmann Thov Hanssen og skolelærer Andreas Røstad – «begge forhen edsfæstede».

Jørgen Olsen Birkeland forklarte i dette avhøret detaljert hvordan drapet skjedde. Morgenbladet oppgir med «10 voldsomme Slag» med den nevnte hammeren. På vei heim igjen «vaskede han Hammeren ikke i den store Bæk, men i en liden Korsbæk, der ligger østligere og nærmere Postveien, hvorefter han lagde den tilbage i Faderens Stald. Det var Romsdals Amtstidende som skreiv dette.

Den 13. juni ble det reist tiltale, og 8. september ble det avsagt dom av sorenskriveren i Sand.

Tilbake i tid ble kvinner i Norge straffa hardt i utuktsaker. Sex utenfor ekteskap ble kalt leiermål. Ei kvinne ble ofte straffa med opphold på et tukthus. Hun kunne bli satt i en gapestokk. Eller hun slapp unna med å stå foran bygdas menighet og tilstå sine synder – etter en formaningstale av presten. Dette fungerte som ei «skamstraff».

I straffesaken mot Jørgen Olsen Birkeland ble drepte Severine omtalt på en lite positiv måte. Sogneprest Carl Herman Hansen «ytret» seg: Hun var «Datter af Leilendingsfolk», hun hadde hatt «Ophold paa Gaustads Asyl» og «hendes Forstandsevner vare smaa og hun var af en strid og opfarende Karakter».

Sjøl uttrykte Jørgen Olsen Birkeland i forhør, at det som hadde «trykket ham, var Følelsen af den Skam, han vilde gjøre sine Forældre ved sit Forhold til Severine».

Under rettsaken i september 1879 ble det domfellelsen referert anmerkninger fra Halvor J. Tjøntvedt, Govert M. Mollestad, Andreas J. Solberg og Christen Haabesland. De var blant bygdas mest respekterte menn, og trolig meddommere i saken. De mente at Jørgen Olsen Birkelands anger burde virke formildende i straffeutmålinga. At han så lenge hadde benekta mordet, måtte ses i lys av «den Sorg og Ulykke, han derved vilde forvolde sin Familie».

Lørdag 17. januar i 1880 ble Jørgen Olsen Birkeland, idømt «straf paa Livstid» i Høyesterett. Han sona på Akershus festning i Oslo, også kalt Slaveriet.

Den siste fullbyrdelsen av dødsstraff i Norge, skjedde i 1876 – bare to år før mordet på Øvre Birkeland. Livstidsopphold på Slaveriet skulle beskytte samfunnet og gi moralsk oppbyggelse gjennom hardt arbeid. Fangene – eller slavene – ble kunne leies ut til private, eller bli satt til alle slags offentlige arbeider.

I 1893 ble livstidsdommen ved en kongelig resolusjon nedsatt til 15 år. Og den 15. august i 1894 var Jørgen Olsen Birkeland en fri mann igjen. Å vende heim igjen til Birkeland var nok ikke greit. Sommeren 1900 reiste han til Amerika. Muligens var han flere turer over dit. I 1910 var han bosatt i Decorah i staten Iowa, under navnet Jorgan Berkelam.

Helt sikkert vendte han heim igjen til Birkenes. Ugifte Jørgen Olsen Birkeland døde 20. april i 1923 av brysthinnebetennelse, 73 år gammel. I kirkeboka er han oppført som «rentenist» – en som levde på rentene av sin formue.

Da var det gått langt over førti år siden gravide Severine ble slått i hjel, og senka i svart jord et eller annet sted ute ved kirka på Birkenes.

Hos lokalt kjente har Birkenesavisa ikke klart å få sikre opplysninger hvor sommerfjøset – åstedet – på Øvre Birkeland lå.

Takk til Benn Johan Rislaa for opplysninger brukt i denne artikkelen.