Våren 1970 sprakk nyheten om at Christiania Spigerverk hadde utpekt Østlandet og Sørlandet som sannsynlige områder å plassere en planlagt storbedrift for produksjon av skipsplast og fiberarmert plast.
Det var avisa Sørlandske Tidende som kom med nyheten 9. mai.
Da var det allerede klart at Birkeland kunne bli stedet for fabrikken. Og hvor tilfeldig det valget skulle bli, er omtalt i et gammelt jubileumsskrift for Norsk Glassfiber.
– Et lite en-motors fly ble leid inn, og i løpet av en formiddag ble alle aktuelle områder mellom Hamar og Kristiansand filmet gjennom et åpent sidevindu i flyet. Flyhøyden var meget lav, og Per Goller hang ut av vinduet med sitt 8 millimeter filmkamera, mens en venn satt ved spakene. Enkelt og billig.
FØRSTE DIREKTØR. Per Goller fra Sandefjord var første, og mangeårig, direktør på «Glassfiberen».
Per Goller fra Sandefjord var den første sjefen på hjørnesteinsbedriften på Tollnes.
Prosjektkomitéen ved Christiania Spigerverk konsentrerte seg så om tre områder, og ville sjøl på befaring.
– De landet med sjøfly i Lillesand og tok drosje til Birkeland. Fire personer i grå dress og sko gikk manngard gjennom lyngen ved Flaksvannet – og alle syntes det var et knallfint område.
Den dagen nyheten stod over hele forsida til Sørlandske Tidende, fikk Christiania Spigerverk telefon fra de fleste utbyggingskonsulentene som den gang fantes i Agder. Alle mente de hadde det beste forslaget. Flere steder ble besøkt – «noen steder så fjernt fra folk, at det knapt har vært folk der siden», står det jubileumsskriftet.
– Birkenes pekte seg ut på flere måter. Området var attraktivt, og kommunens ordfører Andreas Holm, sammen med kommuneingeniør Rolf Jørlo, gjorde hva de kunne for å legge forholdene til rette for at valget skulle bil Birkenes.
Andreas Holm hadde tidlig et hemmelig møte. Han og Per Goller møttes første gang utenfor kommunelokalet i Fritun. Ingen skulle vite om dette møtet. Ordføreren skal ha vært så ivrig og opptatt av å skaffe arbeidsplasser til bygda, at han på en eller annen måte klarte å låse seg ute av bilen med motoren i gang. Da de kom tilbake to timer seinere, sveiv visst motoren fortsatt. Reservenøklene for å komme seg inn i bilen igjen, lå heime på gården på Nes.
Birkenes kommune eide ikke tomta på Tollnes. Det hadde de «glemt» å opplyse Christiania Spigerverk om. Uvitende hadde Per Goller satt kommuneingeniør Jørlo i gang med å stikke ut tomta, som da var eid av trelasthandler Usteruds arvinger. De avslo kontant et salg av den 283 dekar store tomta.
En av de eldre arvingene, skipsreder Lars Usterud Svendsen, var visst mektig vred over kommunens frekkhet.
På en flytur henvendte skipsrederen seg med følgende spørsmål til ordfører Andreas Holm: – Er det deg gutt som driver med oppmåling på min eiendom?
– Det lot seg ikke benekte, selv om kommuneingeniør Jørlo var den egentlige synderen, skriver Per Goller.
Så ble det visst helt stille i småflyet. Så henvendte skipsrederen seg til Per Goller, som hadde et bredt, amerikansk slips på seg. – Jeg ser du har smekke på deg gutt, og det trenger du!
Da skal ordfører Holm ha ledd så han nesten falt ut av flysetet. Dermed var kontakten med skipsreder og skogeier Usterud Svendsen på plass.
NORSK GLASSFIBER A/S. Glassfiberprodusenten havna i skogbygda Birkeland.
Christiania Spigerverk hadde behov for et areal på 100 dekar til sin nye fabrikk, Norsk Glassfiber A/S.
Motstanden til den planlagte fabrikken var stor hos en del av bygdas innbyggere. Og Andreas Holm ble hasteinnkalt til et protestmøte i den da nye gymsalen på Valstrand skole. I bedriftsavisa Fiber-Nytt nummer 2 i 1990, har den tidligere ordføreren skildra sin opplevelse av møtet.
– Han var heil full av mennesker, og det var berre dei som ville protestere som var bedne. På scenen sat eit panel som fekk ordet i tur og orden. Ein tala om skaden på skogen, ein om skaden på jordbruket, ein om skaden på fisken i Flakksvatn, ein om faren for ungdommen med ein så stor fabrikk i bygda og ein om korleis lønene i industrien ville stige.
Norsk Glassfiber A/S, i dag 3B-the fibreglass company, ble etablert i ei tid da folketallet i kommunen hadde gått stadig nedover i åra før. Det var forventa at fabrikken ville skape 12 arbeidsplasser ved oppstarten, og så øker til hele 400 arbeidsplasser etter ti år.
Det ble også sendt rundt underskriftslister for å hindre at den nye fabrikken skulle få etablere seg.
Per Goller skriver følgende om motstanden i jubileumsskriftet fra 1995:
– Kanskje var det en engstelse for det ukjent, en engstelse for forandringer i en tradisjonsrik og konservativ bygd som preget de mest aktive. Det ville komme nye folk til bygda, både ingeniører og økonomer. Både nordlendinger og østlendinger. Både hedninger og troende. De ville lese Dagbladet, kanskje drakk de øl og vin. I verste fall kom det kanskje en utlending eller to også.
I midten av august 1970 vedtok Birkenes kommunestyre å kjøpe tomta på 283 dekar for 2,1 millioner kroner. Og det ble vedtatt å selge videre 100 dekar til Christiania Spigerverk for 8 kroner kvadratmeteren.
Det syntes Christiania Spigerverk var en for høy pris. Men handel ble det. Og alle nødvendige avtaler kom etter hvert på plass.
Det hører med til historia at Holm i et kaffeselskap i ordførerheimen ved Herefossfjorden klarte å få gamle skipsreder Usterud Svendsen til å slå av 50.000 kroner på prisen.
I november 1970 var Kåre Birkeland i gang med å hogge på den nye industritomta.
Og torsdag 30. september i 1971 ble fabrikken åpna.
Gunnar «Pytten» Flakk er den som har samla mest av historia knytta til «Glassfiberen»
BILDESERIE:
RYDDER TOMTA. Kåre Birkeland i ferd med å felle trær på tomta.
BEFARING. Birkenes kommunestyre på befaring. Einar Haugland, Per Franksson, Tellef Rislå, Arne Mo, ordfører Andreas Holm, Trygve Tobiassen og Kristen K. Flaa.
INNVIELSEN. Fra innvielsen 30. september 1971. Birkeland Guttemusikkorps spiller. Drillpikene i front er Inger Marie Nesset, Helen Flakk, Solveig Flakk og Helga Flakk.
PLASTMESSE. Noen av Norsk Glassfibers produkter vises frem under en plastmesse i Tyskland.
FERDIGVAREN. Edith Dugan i ferdigvareavdelingen.
ENDRINGER. Flytting av propantanken i 1973.
STUDERER GLASSFIBEREN. Magnus Stoveland og Karsten Mosfjell studerer glassfibermatta.
ADMINISTRASJONEN. Jentene i administrasjonsavdelingen i byggetrinn 1. Ellen G. Flaa, Inger Johanne Kristensen (Måreid), Maria Vindsland og Ingrid Rønnevig.
I PRODUKSJONEN. Grethe Gyberg med glassfiberspolene i 1990.
