Stedsnavn, holdeplasser og adresser i Birkenes.
I Birkenesavisa 15. januar finner vi en artikkel der det er foreslått nye navn på noen av bussholdeplassene mellom Drangsholt og Birkeland. I saken er historielaget koblet inn. Og siden jeg er den i historielaget med stedsnavn som spesielt felt, er også jeg blitt spurt om råd. I slike saker er det viktig at flere parter får et ord med i laget, ikke minst beboerne ved veistrekningen.
Ofte er navnevalget opplagt. På den aktuelle strekningen må vi forvente å finne Grødum, Åbål, Have, Birkenes og Mollestad som navn på holdeplasser. Andre ganger er navnevalget ikke innlysende, og da må en se etter om det kan være gode lokale navn som byr seg fram. Noen slike navn kunne være Faudefallet, Linnvoll, Bordhaugen og Vavoll. Bruk av gamle navn bidrar til å skape historisk forankring og trivsel. Derfor er navnet «Grødumsmyra» mye bedre enn konstruksjonen «Drangsholt nord», som dessuten er historisk misvisende. Navnet Grødumsmyra er lite brukt i seinere tid. Et annet navn rett ved er Doktorhaven. Men i og med at denne holdeplassen er mye brukt av folk som skal til Foss, kunne det tale for «Foss bru», ikke minst siden Grødum er tilgodesett på flere holdeplasser lenger oppe, som «Ytre Grødum», «Grødum snuplass» og «Grødum».
Som tidligere navnekonsulent i Språkrådet var jeg i årene 2014−2018 involvert i en rekke navnesaker som gjaldt adresser. Når vi fagfolk gir råd, er det kulturhistoriske hensynet viktig. Som regel er det bedre å bruke et tradisjonelt navn framfor å finne på noe nytt. Videre bør skriftformen ligge nær lokal uttale, selv om det også skal tas hensyn til gjeldende rettskrivning.
På Birkeland er der et par navn som det burde ha vært gjort noe med. «Rørhomveien» burde ha vært endra til «Røyrhåmmerveien», og «Tollnes» burde ha vært skrevet «Tollenes». Jeg husker at den fremste kjenneren av Birkelands-området på 1980-tallet, Åsmund Knutson, påpekte dette (noe han også sier i et bevart lydopptak). Men Åsmund ble ikke hørt. Det skulle han ha blitt.
Det kulturhistoriske hensynet er altså viktig i offentlig adressetildeling, men ikke det viktigste. Det aller viktigste er hensynet til samfunnssikkerhet, til liv og helse. Dette overordna hensynet tilsier at en opererer med navn som er mest mulig entydige, slik at utrykningskjøretøyer, politi-, brann- og ambulansefolk, kommer greit og sikkert fram. Det er grunnen til at det i kommunen opereres med et veikryssnavn «Søre Herefoss». Kulturhistorisk sett skulle navnet ha vært «Åmli», for det er det det egentlig heter. Men hensynet til samfunnssikkerhet går foran alt annet, derfor altså «Søre Herefoss».
Stedsnavn er til fordi vi trenger dem. Blant tradisjonelle navn har vi mange gode navn. Likevel kan problemer oppstå hvis samme navn går igjen mange plasser. Men enkelte ganger er det vanskelig å unngå navn som «Dalen», «Myra» eller «Sava». Slike korte navn kan likevel fungere noenlunde greit. Dette er jo navneformer folk flest er bevisst på at det finnes mange av. Mer alvorlig er det dersom en opererer med to lange navn som er svært like hverandre, for eksempel «Steinsvannsveien» og «Steinslandsveien». I slike tilfeller vil faren for forvekslinger være ekstra stor.
For noen år siden var det en diskusjon om navnet på veien fra Elgemyrdalen til Steinsland; den som går videre forbi Honnemyr til Ruenes og er navnsatt «Honnemyrvegen» på Vennesla-sida. Diskusjonen gjaldt hva veien på Birkenes-sida burde hete, «Steinslandsveien» eller «Honnemyrveien». Valget falt da på «Steinslandsveien», som en ser av de nye offentlige elektroniske kartene. Selv om «Steinslandsveien» virker logisk, er navnevalget helt klart uheldig på grunn av likheten med et allerede eksisterende langt navn. Det var det også flere som påpekte, men de ble ikke hørt. Og det er urovekkende. I en kritisk situasjon på en av disse veiene, og på ei svak trådløs telefonlinje, kan «Steinslandsveien» bli uhyggelig likt «Steinsvannsveien». Det burde de ansvarlige ha tatt innover seg.
Navnet Steinslandsveien er gammelt på Svalandsheia, men det gjelder en helt annen vei, den fra Ås til Steinsland (og som de på Steinsland kaller «Åsveien»). Det er altså ikke noen tradisjon for et slikt navn i Elgemyrdalen. Ut fra hensynet til samfunnssikkerhet kan ikke «Steinslandsveien» betraktes som annet enn et uheldig navn, potensielt skadelig og farlig. Men også noe det går an å gjøre noe med. Ut fra hensynet til utrykning burde derimot navnet Honnemyrveien være et godt valg for hele denne veien. Honnemyr er fra før et kjent navn. Det forekommer bare ett sted, med alle de fordeler en slik unik stedsbetegnelse har.
Som sagt fra en tidligere navnekonsulent i Språkrådet: I valg av navn på adresser må det kulturhistoriske hensynet være viktig i vurderingene. Men aller viktigst er hensynet til samfunnssikkerhet. Og når dette hensynet får bestemme, er løsningen som regel enkel: Det beste adressenavnet er et navn som bidrar til at personell under utrykning kommer raskt og sikkert fram der de skal, når noen trenger øyeblikkelig hjelp.
Vidar Haslum
