Først en forsinket, men varm takk til doktor Georg Rigadis for et glimrende innlegg ang. eldreomsorg og måten man behandler ønsker om plass på vårt gode sykehjem. Hvorfor er det så om å gjøre å stenge avdelinger, i stedet for å benytte disse til personer som virkelig trenger å få komme der. Et minstekrav er at en lege blir med på avgjørelsen slik det var tidligere. Det ble ikke bygget for å ikke benyttes mindre enn minst mulig.
Så til hovedsaken, hvorfor er det så mye frustrasjon ute blant folk over administrasjonen og noen saksbehandlere. Etter mitt syn og erfaring bunner det i at man ikke har tatt inn over seg at man er ansatt i kommunen for å tjene folket og møte alle henvendelser hurtig og så positivt som mulig etter lover og regler. Den innstillingen skulle det bare mangle at ikke alle har, og det er kommunedirektørens plikt å innprente det.
Hvorfor sitter så mange igjen med den motsatte følelse, at man i de samme regler prøver først og fremst å rettferdiggjøre utsettelser og avslag.
Jeg har vært i tvil om å bruke et selvopplevd tilfelle, men siden så mange kjenner til det etter ca. 6 års kverulerendesaksbehandling lar jeg det stå til. Hele greia har tross alt vært et godt tilskudd til god folkehelse siden latteren har runget fra alle jeg har videresendt min og kommunens korrespondanse til.
Hele suppa startet i 2006. Da mine foreldredøde ble det gjort en avtale mellom mine to brødre og meg at jeg skulle overta eiendommen deres med to gamle bygninger vederlagsfritt mot å ta rivningskostnader for disse. Og legge tomteareal til min tomt, ingen nybygg. Søknad om rivning ble sendt BK (kommunen) og etter usedvanlig hjelpsom og hurtig behandling ved daværende saksbehandler Ivar Aanesland kom tillatelsen raskt.
Uthuset ble revet med en gang, men på grunn av at det var ennå innbo ble innhuset stående. Andre private forhold kom etter hvert i tillegg og det ble ikke revet innen de 3 år som tillatelsen var gyldig. Både vann og strøm ble koblet fra og etter hvert ble det et tomt skall med noen møbler inni. Så begynte moroa med offentlige instanser. Skattevesenet regnet det som sekundærbolig og satte formuen opp med 575.000 kroner. Det var jo smigrende å være millionær for første og siste gang i livet, men ikke formueskatten som det da ble. Etter kontakt med etaten og innsendelse av avtale med brødrene og rivningstillatelse kom jeg fort ned fra millionærtilværelsen. Det var flott med en etat som ikke møtte en først og fremst med mistro.
Så ble eiendomsskatten innført, og selvfølgelig visste BK mye bedre en skattevesenet om verdien av «vraket». Verdien var i noen år satt ned til 100.000 kroner noe som jeg lot skure siden formueskatt ikke ble utløst. Derfor ble det eiendomsskatt fra BK. utregnet etter denne sum. Ny kontakt med skattevesenet pr. telefon. Ei trivelig og imøtekommende dame forsto fort at det var ikke en av de store skattesnyterne hun hadde med å gjøre og ordna det hele på dataen der og da. Legg merke til det, BK. det går an å tro på vedkommende som henvender seg til dere med saker. Hvordan BK. da sendte krav på eiendomsskatt på bygningen etter et skattegrunnlag på 172.000 kroner og 688 i skatt må det god fantasi til å innse eller forstå. Etter diverse skriv med tommelen ned fra BK. ble det til slutt godtatt av verdien ble satt ned til null av skriv datert 15.07.2014.
23.02.2015 eiendomsskatteseddel med 0 kroner i både verdi og skatt. Hurra.
Men hvor lenge var Adam i paradis, ikke i denne kommunen nei. Da man gikk bort fra ligningsverdi i (2016) til taksering ved besiktigelse ble beboelsesgraden satt til 50%, noen lokale i skattenemd fant ut at man burde nøye seg med 30 %. Jeg klagde første gang 12.07.2017 for døve ører. Ingen kunne gi begrunnelse på hvorfor man takserte et fritatt objekt, heller ikke hvordan 50 % beboelse var mulig uten vann og strøm, og ei pipe som var brannfarlig. Det gikk ei kule varmt fram og tilbake i noen skriv, og en begrunnelse var at rivningstillatelsen ikke var benyttet. Hvilken paragraf og forskrift støtter man seg til da. Selvfølgelig hadde jeg medfølelse med en fattig kommune som bygger mye flottere og dyrere enn man har råd til. Så for å bli ferdig foreslo jeg å legge takstsummen på den eiendommen som vi faktisk bor i for at jeg ikke skulle la skylda tynge meg. Etter flere runder med lite løsningsorienterte saksbehandlere kom det endelig til avgjørelse i klagenemd eiendomsskatt (folkevalgt) ble følgende vedtak fattet etter befaring: «Klagenemda oppfatter at dette er et reelt rivningsobjekt. Det er uten tilknytning til vann og strøm. Taksten settes til kr. 0, jfr retningslinjene.» Da var beløpet hvert kvartal blitt til kr. 90 kroner. Portoen på regningen var kr. 55 kroner. Den måtte sendes i posten siden BK var slettet fra autogirolisten. Tør ikke ha autogiro til en kommune som stjeler. Hele summen, ca. 1.200 kroner ble mottatt etter ca en måned. Ny hurra.
Så hopper vi vinteren 2020. Da ble det endelig anledning til å komme i gang med den før omtalte rivning. Enfoldig som en er tror en det er en smal sak å fornye tillatelsen siden både og fylke hadde godkjent den forrige. Så med friskt mot sendte man et enkelt skriv der en ba om fornyelse med arkiv- og saknummer fra 2006. Siste avsnitt lyder slik: Håper dette kan ordnes så snart som mulig, etter samme vilkår som i 2006. Saksbehandlingen den gang var preget av hjelpsomhet, hurtighet og positiv løsningsvilje. Kan en håpe på det samme nå? Nei det kunne man ikke, det gikk ca. 23 dager før svar. Det måtte ny søknad til ifølge en paragraf i plan- og bygningslov. Det viste seg at denne stort sett dreide seg om å bygge. Rivning var nevnt i denne, og da sto at kommunen kunne godta en enklere søknad ved mindre tiltak.
Ikke et ord om det, og heller ingenting hva som trengtes for at søknad kunne gis på nytt. Etter nettsøk og bistand ble det sendt ny søknad 26.04.2020 m. nabovarsel m.m., 4- A4. ark., der en tillot seg å be om rask tilbakemelding hvis feil med søknad, og rask tillatelse hvis den var i orden. Ikke uventet oppsto nå den totale stillhet. I forvaltningsloven var der heldigvis krav til tilsvar eller tillatelse innen 30 dager.
Så 29.05.2020 ble BL anlegg bestilt, og bygget revet forskriftsmessig 03.06.2020. Stor glede, også hos naboer. Men tillatelsen da? Den ble mottatt 17.08.2020. Den var grei nok med mye henvisninger til div. paragrafer. Spesielt siste avsnitt var velkommen fra min side, Sitat: Det vil ikke bli sendt ut faktura i forbindelse med behandlingen av søknaden. I henhold til p.og b.- loven § 21-7, vil det i dette tilfellet dreie seg om gebyrbortfall da kommunen har overskrevet behandlingstiden. Går ut fra at min glede ikke deles av BKs økonomiansvarlige.
Dette blir ikke skrevet for å få medfølelse med meg, men for å belyse hvor lang vei adm. i BK har å gå for å gjenvinne sin tapte tillit blant altfor mange av sine innbyggere med slik sakstrenering og negativitet. Det er politikernes oppgave med ordfører i spissen å få orden på dette. Gjør det klinkende klart at innbyggerne i Birkenes er deres Kunder.
Den som gir ris skal også gi ros når det er fortjent. Jeg har jo ikke hatt med alle ansatte i adm. å gjøre. Så jeg vil takke for flott imøtekommelse og løsningsvilje fra Wenche Flaa Eieland på kultur, Knut Olav Raen på oppmåling og Tormod Amundsen på landbruk. Og her er det flere enn meg som har nevnt disse. Håper bare at denne anerkjennelsen ikke gjør dere uglesett av kolleger.
Det som ønskes med dette innlegget er på ingen for å medfølelse, det er ørsmå beløp i disse sakene. men for alle som har et levebrød i div. firmaer i Birkenes har fortjent bedre imøtekommenhet og rask saksbehandling. For den lange saksbehandlingstida i mine tilfeller prøvde man å unnskylde med stort arbeidspress. Unødvendig trenering er unødig arbeid.
______________________
Varpelia, 12.12.2020
John Løland
