Olav N. Birkeland og Øyvind Reiten feira førstnevntes 50-årsdag på toppen av podiet i Alps Epic, et 350 kilometer langt og steinhardt terrengsykkelritt i de franske alpene.
– I år er det ti år siden Trans Rockies, så vi fant ut at vi måtte ha en reunion, sier Olav N. Birkeland (50) fra Grantunvegen på Birkeland.
For ti år siden tråkka han og sykkelkompis Øyvind Reiten (54) fra Lillesand seg til en tredjeplass i det 570 kilometer lange etapperittet i Canada, hvor rytterne forserer 15.000 høydemeter på syv dager.
Den ekstreme styrkeprøven skremte ikke de to sykkelglade herrene. 21. juni i år sto duoen på startstreken i Briançon i Sør-Frankrike sammen med 83 andre lag fra 37 land. Foran dem lå seks dagers blodslit før målgang i Saint-Véran.
14.000 høydemeter
Dette var fjerde gang lagtemporittet i de franske alpene ble arrangert. Løypetraseen varierer fra år til år, og i år hadde arrangørene hevet vanskelighetsgraden et par hakk. På veien skulle 14.000 høydemeter tilbakelegges. På det høyeste var rytterne 2.600 meter over havet.
– Det var ei teknisk løype, og vi var fryktelig mye i høyden, sier Birkeland.
Løypa gikk stort sett på stier over alpefjell, blant annet col du Galibier, som er toppunktet på den antatt hardeste klatreetappen under årets Tour de France.
Satsa på pallen
Med utallige treningsøkter på ski og sykkel gjennom vinteren og våren i beina følte duoen fra Birkeland/Lillesand seg kapabel til å kjempe om en plass på pallen i masterklassen (35+). De valgte likevel å prøve seg fram på de første etappene.
– Første dagen kjørte vi det vi kunne opp og passe forsiktig ned. Da vi fant ut at vi hadde ledelsen, valgte vi å kjøre sikkert og tok ingen sjanser utfor, sier Birkeland, og legger til:
– Når løpet går over seks dager er sjansen stor for å gå på en smell hvis du kjører på grensa hele tida, legger han til.
At 15 av de 80 startende tomannslagene måtte bryte bekrefter påstanden.
GODKJENT: Olav N. Birkeland gir tommelen opp under rekognosering i løypetraseen før første etappe. FOTO: Privat
Sykla med kragebeinsbrudd
De to Birkenes IL-veteranene klarte seg imidlertid helt uten uhell, med unntak av en ødelagt frikrans ei snau mil fra mål på sisteetappen. Da var ledelsen så stor og utforbakken så lang at et ødelagt gir ble en ubetydelig bagatell.
Kragebeinsbruddet Olav pådro seg en måned før avreise klarte heller ikke å stikke kjepper i hjulene for de to milslukerne. Øyvind lærte seg teiping av skulder på rekordtid og gjorde ifølge makkeren en upåklagelig jobb.
Med en sluttid på 29 timer og 8 minutter vant de masterklassen og kunne beholde de gule ledertrøyene de hadde fått tredd over hodene etter hver av de seks etappene.
Vant i motbakkene
– Det er selvfølgelig gøy å vinne, selv om det ikke var noe mål, sier Birkeland.
Som i Canada for ti år siden var det duoens utholdenhet og klatreferdigheter som la grunnlaget for suksessen. Det de tapte i utforkjøringene og på flatene, tok de igjen og vel så det, i motbakkene.
– Vi veit vi er gode på sti. Jo mer teknisk det er, jo mer variert terrenget er, der du må av og på sykkelen, jo større fordel har vi, sier Reiten.
Snitthastigheten til vinnerlaget i eliteklassen – 12 kilometer i timen – forteller litt om hvor krevende løypetraseen var.
Hvorfor?
– Hva får to 50-åringer til å gi seg i kast med sånne ekstreme utfordringer på sykkelsetet?
– Det er jo for å holde oss i form. Da hjelper det å ha et startnummer og en dato å jobbe mot, forklarer Reiten.
– Og når du sykler får du sett mer enn når du løper, legger Birkeland til.
– Du kobler jo av, selv om du må ha fokus på terrenget, sier Reiten.
Om duoen skal koble av med flere ekstremritt i år, er foreløpig uvisst.
– Det går et 150-kilometersritt i Valdres seinere i juli, men vi må se hva vi rekker og får lov til. Vi er så gamle nå at vi må spørre om lov, sier Reiten og ler.
