I år har jeg støpt ein mur.
I år har jeg støpt ein mur. Ikke den første i historien. Ikke den største i historien. Men sånn midt på treet.
Som selvbygger har jeg selv innehatt samtlige roller i prosjektet.
Investoren var fremoverlent, visjonær og optimistisk. Økonomisjefen var tidlig ute på banen og sa; dette går ikke. Feriepengene strekker ikke til. Men Investoren var sterk i troen og middels kredittverdig.
Arkitekten var godt over middagshøyden, distansert fra oppgaven, lite interessert og heller fraværende.
Prosjekterende var en tosk. Liten på jord, men desto høyere på seg selv. Han var svært ambisiøs på Byggherrens vegne, nøye der kompetansen var tilstede, allvitende der kompetansen var fraværende. Og som det skulle vise seg i neste fase av prosjektet; betongarbeider ikke var hans sterkeste side.
Utførende var en kjekkas. I bar overkropp, bronsebrun på ene siden og heller rød på den andre, var han litt av et syn. Han hadde god tid, var jevnt over kaffetørst, pratesyk og nærgående med alle som kom forbi. Han var raus med toleranser og så sjarmen i en skjev murkrone og rufsete overflater der Kontrollerende kun så avvik. Utførende hadde pågangsmot, var kreativ og viste stor endringsvilje der Prosjekterende hadde gjort grove feil. Byggherren konstaterte med et sukk at heller ikke Rom var bygget på en dag.
Ansvarlig Bestiller var som en brennmanet. Skjelven, usikker, dårlig på masseberegning (som de fleste brennmaneter er) og usedvanlig ydmyk i møte med betongleverandør. Han og Økonomisjefen kom heller ikke særlig godt ut av det med hverandre.
Kontrollerende var en satan av en fyr. Han var et petimeter av rang. Han var fordømmende, forutinntatt, innadvendt, pirkete og nedlatende. Han hadde lite eller ingenting godt å si om det ferdige produktet. Han var heller ikke særlig fornøyd med verken Prosjekterende eller Utførende.
Og slik er det å være selvbygger.
Neste mur blir større, høyere, tykkere og lengre.
Jeg begynner i neste uke.
God sommer.
ErH
