Birkenesinger har i mange år satt sitt preg på Radio L. I disse dager feirer radiostasjonen 30 aktive år som lokalradio for Lillesand og Birkenes.
– Det har alltid vært godt med birkenesfolk her. Over halvparten av de frivillige er fra Birkenes, og vi kunne ikke klart oss uten dem. De er også veldig flinke til å rekruttere nye medarbeidere, sier Solveig Heldal, som er redaktør i radiokanalen.
Birkenesavisa har samlet mange av radioens trofaste frivillige fra Birkenes i studioet på Svåbekk i Lillesand, og lurer litt på hvorfor de har engasjert seg så sterkt i lokalradioen.
De enes raskt om at de tror at de gir mange en triveligere hverdag. De forteller at de stadig får positive tilbakemeldinger, og lytterne gir tydelig uttrykk for at de er glad i nærradioen sin.
Oppsving med Flakkesenderen
Radio L har siden starten vært en kjær radiokanal for birkenesinger, men det var først da senderen på Flakkeheia ble satt opp i 2004 at interessen virkelig økte. Frem til da hadde sendekvaliteten vært relativt dårlig for birkensingene. Det kunne stadig hende at man mistet signalet og plutselig gikk over på Radio Lolands sendinger
– Jeg husker vi hadde full forvirring ei gang da ei dame ringte og sa hun hadde bingo. Da hun leste opp bingotallene for meg, sa jeg at disse tallene har han ikke ropt opp. «Han?», utbrøt hun. Det var jo ei dame som ropte dem opp. Da skjønte vi raskt at hun plutselig hadde fått inn Radio Loland, og ikke vår sending, sier Trond Flakk og ler.
Han er en av mange frivillige birkenesinger som bidrar i lokalradioen. Selv med 20 års erfaring er ikke Flakk den første birkenesingen som engasjerte seg. Arnfinn Flaa og Olav Teistedal var de første birkenesingene ut på den lokale eteren i radioens første år. Flaa ledet mange fredagskvelder med besøk i studio av mange kjente sambygdinger, mens Teistedal hadde ansvar for mange av andaktene.
I studioet denne dagen har vi et knippe birkenesinger som har bidratt enten som programledere, telefonvakter eller andre funksjoner i radioen. Sigmund Hauge, Elna Robstad, Solveig Heldal, Svanhild Hauge, Margrethe Lund, Torgny Hauge, Frode Furuberg, Jorunn Hellerslien, Trond Erik Lauvsland og Trond Flakk har alle gitt sterke bidrag til lokalradioen. Men mange andre birkenesinger har opp gjennom tidene også gjort tjeneste i radioen.
Eneste radio for mange
Radio L har mange trofaste lyttere, og har til og med fått mange flere den senere tiden. Omleggingen til DAB-radio fører til at de flyter på en bølge av dem som bare har FM-radio i bilen. Dermed blir Radio L, ofte det eneste alternativet for mange. De får ofte kontakt med lytterne, og vet derfor at de har lyttere ikke bare fra Lillesand og Birkenes, men også fra Flekkerøy til Nes verk.
Bingoprogrammet er et av de mest populære innslag, og samtidig deres viktigste inntektskilde. Hver uke selges det opp mot 800 bingoblokker. Birkenesingen er glade i radiobingo, og et av de største utsalgsstedene er Coop Extra på Strøget.
Lokker de yngre
– Vi har mange lyttere fra Birkenes men vil gjerne ha flere. Ja, ikke bare lyttere, men gjerne frivillige også. Vi har forskjellige oppgaver til alle, uansett hva man trives med. Spesielt de yngre vil vi prøve å trekke til oss. Ser du rundt bordet her så er vi jo, med et par hederlige unntak, et stykke opp i årene, sier Heldal, og legger til:
– Vi vil jo gjerne at radioen skal bestå, også etter at vi gir oss. Så om noen unge vil prøve seg, så skal de få ganske så frie tøyler til å bygge opp sitt eget programkonsept på ungdommens premisser.
En av de yngste i radioen er Trond Erik Lauvsland. Han er tekniker, og sørger for at de får lyden ut på lufta. Han kom inn i radioen som de andre, litt tilfeldig etter å ha blitt bedt opp av noen av de andre frivillige.
– Bippa Uldal tok meg med opp i studio. To minutter etter hadde hun gått gjennom det tekniske med meg, og vipps så var jeg fast tekniker, sier Lauvsland.
Han har nå ansvar for enkelte Go Ettermiddag-programmer.
Byr på seg selv
Sigmund Hauge er en av dem som byr på seg selv, og gjerne strekker strikken litt ekstra om innringeren er klar for det. Han innynder seg ofte mot de hyggelige eldre damene, og tigger til stadighet om besøk eller gaver i form av sokker, kaker, eller endog krabber.
– Ja, det blir jo mest flaut av og til, sier Flakk.
Men begge to er gjerne med på en spøkefull og humoristisk tone med noen sleivkjefta bemerkninger. Hauge forteller om en minnerik telefonsamtale, som kom litt ut av kontroll.
– Det var ei eldre dame på godt og vel 90. Hun vant rebusen og ringte inn. Jeg var gira og hun var gira, og samtalen tok fart. Hun fortalte at hun hadde kjøpt bikini, og tatt den på seg, men ikke sett den siden. Umiddelbart meldte jeg meg frivillig til å komme å lete, sier han og ler.
Komper med Tveit
Flakk er en av dem med lengst fartstid i radioen. Han har vært der i nærmere 20 år, og skal etter eget sigende gjøre så lite som han slipper unna med. Han har sitt eget musikkprogram Convoy, og leder sammen med Hauge flere Fredagskveld-program. Når han i tillegg leser Bingotall og er med i radioens styre, så er det ikke så mye han slipper unna med når det kommer til stykket.
Svanhild Hauge er stort sett telefonvakt men har vært programleder ved noen anledninger. Hun forteller om en radiohistorie hun husker godt.
– Jeg hadde vunnet en rebus, og ble oppringt hjemme av radioverten. Samtidig visste jeg at radiogjesten den dagen var Odd Gunnar Tveit, og fortalte derfor på lufta historien om den gang da jeg ropte han inn på komper, sier hun, og forteller:
– Odd Gunnar kom løpende forbi på vei hjem etter jobb. Han kjente lukta, og ropte om jeg hadde komper. Jovisst, hadde jeg det sa jeg, og bød ham inn. Han hadde vel ikke ventet det, og noe beskjemt takket han ja, og fikk servert to komper før han løp videre mot Steinsland.
Odd Gunnar Tveit har visstnok komper som favoritt. På radioen fortalte han at han i heimen hadde dobbeltstemme når det gjaldt julematen, og på den måten fikk stemt inn komper som julemiddag.
Noe for alle
Torgny Hauge på sin side kan av og til synes det er tungt å komme i gang.
– Spesielt tida før man går på sending kan være lang. Da sitter man bare hjemme og venter i spenning. Men når man først er i gang går sendinga veldig fort, og de gjestene som hadde litt trøbbel med å gå inn i studioet har ofte like vondt for å gå etter en trivelig kveld, sier han.
Solveig Heldal legger til at deres store styrke er at de har så mange og varierte personer å spille på.
– Vi representerer et bredt lag av befolkningen og forskjellige stiler og væremåter. Noen liker dattera, og andre mora. Alle kan finne sin favoritt blant våre programleder tenker jeg, sier hun.
Nærradioens inntekter kommer i første rekke fra bingoen. I tillegg er det en del som betaler frivillig lytterlisens. Reklame, tilskudd og grasrotandelen bidrar også godt.
– Det er vi veldig takknemlig for, sier Heldal, og retter samtidig en stor takk til daglig leder Svanhild Rosseland som holder orden på det meste.
Elg i garasjen
Heldal kommer avslutningsvis med et annet radiominne.
– Radioen søker tidvis medietilsynet om midler til programskapning. Denne historien er noen år tilbake i tid da Geir Atle Ellingsen og noen kamerater ville lage programmet «Ud i Guds frie natur», sier hun.
Frist for søknaden gikk snart ut, og demoen for konseptet skulle sendes. Guttene hadde vært med en gjeng på elgjakt. De hadde fått med seg kaffekosen, praten og drevet. De hadde sett elg, men den hadde aldri vært på skuddhold. Elg fikk de ikke skutt. Heller ikke dagen etterpå ble det fulltreff.
– Tidsfristen nærmet seg, og noe måtte de gjøre. Sluttscenen lagde de til slutt i garasjen hvor de iscenesatte den lykkelige jaktslutten. Levende malte de situasjonen når elgen kom. Så et effektivt BANG som lydeffekt, hvor så Geir Atle sa: «Der datt den». Det var kun en liten justering som jeg regner med medietilsynet ser på med milde briller, sier Heldal.
