Mildvær i februar

BED:Opphøyd bed av pallekarmer er snart klart til mer vintersådd. Da med gamle vinduer lagt over.

Det er utrolig varmt vær til å være denne måneden, og det frister å både være utendørs og å få flere frø i jorda.

Snøen tiner så det er synlig fra dag til dag, og det drypper og renner overalt. Fuglene synger vårsanger, og jeg har sett insekter surre på utsida av vinduet. Det er så det er vanskelig å tro sine egne øyne. Men det var slik med brillene på også! Trærne har også latt seg lure, knoppene sveller. Bjørk og hassel har fått raklene ut, og første pollenvarsel har kommet. Seljene har gåsungene sine ute om to små øyeblikk, for de er i gang, de også.

Jeg har sett etter krokus og snøklokker, men det var nok litt smal stripe som var tint inne ved veggen, ennå. Det er sikkert ikke lenge til uansett, så jeg sjekker stadig tilstanden. Det er ingenting som er så nydelig som våren. De første blomstene, lukten av jord og sevje, furunåler. Og alt til lyden av rennende vann og fugler som bytter triller i sangene sine. Det er det vi venter på heile vinteren. Bare at det føles litt risikabelt når det kommer i februar, for vi vet hvor kald mars kan være. Men jeg stoler på naturens visdom, det har vist seg å være lurt før. Og skulle det være noen blad eller skudd som fryser av, så klarer de nok å ordne seg litt på nytt. Trær har overlevd ei god stund i verden. Likevel , jeg blir litt bekymra, for det er lenge til april.

I drivhuset sådde jeg kasser med salat og spinat i høst, og der er det små spirer nå. Noen kom opp i november, og har klart seg uten varme der heile vinteren, men de vokser sakte, selvfølgelig, det er både kaldt og litt for lite lys. Eller kanskje mer korrekt å si for korte dager. For mange planter regner ikke bare varmegrader, men også timer med lys. Salat og spinat er vanskelig når det er for varmt. Jeg liker best våren og høsten med dem. De trenger jo også mye vann, og det fordamper ikke så fort når det ikke er så varmt.

Jeg fortsetter å så, det går heilt bra. Klare plastkasser med lokk, det er som et minidrivhus. Jeg har ikke satt dem ut i snøen før, men det er planen nå. Jeg har ikke plass til mer enn det som ikke tåler frost i vinduene inne, så nå får resten bli i kaldt drivhus og ute i kasser. Det er skrekkelig spennende å teste ut slike metoder, for det betyr at det ikke brukes strøm eller annen form for energi til hverken lys eller varme. Det er et mål i seg selv med prisen på strømmen nå.

Når våren kommer og blomsterbedene ryddes og lukes, fjerner en ofte småplanter av stauder eller sommerblomster som har klart å så seg selv. Det er ikke alltid så lett å se hva det er som har spirt, og så går det på komposten med ugresset. På høsten tar jeg inn frø og tørker dem. Eller frøene blir sådd i kasser eller potter og merka, kan de stå ute heile vinteren, og klarer seg selv i samsvar med naturen. De kommer opp når det passer dem og blir friske og fine. Og så er det så gøy å få det til! Få opp planter av frø man tok vare på året før. Kan det bli bedre? Ja, når jeg spiser maten som jeg har fått fra mine egne grønnsak-frø, det er en virkelig ekte glede. Selvgjort er velgjort, det er og blir sant.