Jubileumsforestilling med opera, dans og skuespill
Det begynner å nærme seg Birkebillas jubileumsforestilling. Birkebilla fyller 20 år omtrent på denne tida, og legger opp til en forestilling som sent skal glemmes.
På en mandag midt i januar møtes 20 barn, Anne Svendsen og Anna Sørlien med fiolin. Dette er gruppen med de yngste – de eldste kommer litt senere på kvelden.
Det skal øves, og i dag er det en reel som står på programmet. Den inngår som en del av forestillingen om «Kongens nye klær».
Gleder meg
– Ja, det er skikkelig gøy, sier Aida Skjøldt Daland (12).
Foruten å spille dattera til kokken, skal hun også være med på dansen.
– Har du mange replikker?
– Jeg har da noen. Vil du høre, spør hun.
Selvfølgelig vil vi ha en smaksprøve.
– Kokken spør «Hvor er Keiseren?» og da skal jeg svare: «I klesskapet, kanskje, for han er jo så glad i klær», sier Aida, som nok må innrømme at hun gruer seg litt, men gleder seg mest.
Har ambisjoner
Hun forteller videre at hun i grunnen alltid har hatt lyst til å spille skuespill, men til nå har ikke tiden strukket til. Hun har vært opptatt med både svømmetrening og kor. Nå ble det imidlertid litt tid til overs og da ble det teater.
– Er du en fremtidig skuespiller som vi vil kunne se på TV i fremtiden?
– Jeg har lyst til å bli skuespiller, men ikke sånn kjendisskuespiller, for da får jeg aldri fred. Jeg kan egentlig tenke meg å jobbe med folk, men det må være sånne som ikke vil sitte med Playstation eller TV og PC hele dagen, sier Aida.
Mye å holde styr på
Men så er samtalen slutt. Anne Svendsen krever sitt, for det er øvelse og alt må være på plass til premieren. Det er ett steg hit, og ett steg dit og så snur vi oss i ringen og snurrer litt rundt med sidemannen.
Det skal ikke være ballett, men det skal gjøres med riktig takt og rytme.
– Det kan se litt kaotisk ut, men vi er godt i rute, sier Svendsen.
Hun gleder seg til nok en forestilling, selv om det er mange ting å holde styr på.
– Kostymene er en historie for seg, den kan du skrive om en annen gang. Og så er det kulisser, musikk, annonser, billetter, lyd og lys og mange andre ting som må på plass, sier Svendsen før hun nok en gang gir seg i kast med trinnene som skal øves inn, og slår fast:
– Men heldigvis er det mange gode hjelpere. Jeg står ikke alene om det.
