Skolen avviste skolebytte. Mobbeproblemene skulle løses internt på skolen. Ekspert ville ha navngitt mobberne.
– Vi visste veldig lite, for vi fikk få tilbakemeldinger. I syvendeklasse ble det holdt et møte med alle elever og foresatte, og her informerte skolen om mobbingen, sier far til kvinnen som nå saksøker birkenes kommune.
Andre dag i retten står en rekke vitneforklaringer på sakskartet når mobberettsaken fortsetter i Kristiansand tingrett. Foreldrene til kvinnen forteller om manglende oppfølgning fra skolen. Advokat Arvid Kjær påpeker at helsesøster fem ganger ba skolen ta kontakt med foreldrene.
– Jeg kan ikke huske å ha blitt kontaktet noen ganger etter henvendelsene fra helsesøster, sier faren.
Hverken mor eller far var klar over at dattera deres hadde flere møter med helsesøster. En stund etter foreldremøtet i syvendeklasse, tok far kontakt med skolens rektor.
– Jeg forsto at mobbingen kom til å gjenta seg, og ville høre om muligheten for å bytte skole. Svaret var at dette ikke lot seg gjøre, og at problemene skulle håndteres internt på skolen, sier far.
Tok ikke saken på alvor
Også senere, i tiendeklasse, ble en lignende henvendelse avvist direkte overfor kvinnen som nå er i 20-årene. Hun fikk da beskjed om at det var for seint i skolegangen å bytte skole.
– Når en skole får et ønske om skolebytte på hendene, må de undersøke årsakene til dette ønsket. Det er et klart brudd på opplæringsloven å tilsløre grunnen til at eleven ønsker å bytte skole, sier Gaute Bjørnsen over telefon i retten.
Han er selvstendig rådgiver innen skolemiljø, og har lang erfaring med mobbesaker. Bjørnsen har skrevet en rapport for saksøker, og påpeker flere mangler ved skolens oppfølgning.
– Det største problemet er at skolen ikke adresserte mobbinga når den skjedde. Dette var gjentakende ting som fikk løpe som en misforstått normalitet. Der ligger den alvorlige svikten. Saksøkers rettigheter ble ikke tatt på alvor, sier Bjørnsen.
Lav terskel
Han synes det er påfallende at ingen slo alarm, til tross for omfattende dokumentasjon fra helsesøster. Han peker på fravær av handling, og at ting blir bagatellisert.
– De som er med på krenkelsene og inntar den rolla utfordres ikke. Da får slike ting bare pågå, og det vil forsterkes over tid. Det nytter ikke å sette inn andre tiltak om ikke mobberne blir klart og tydelig adressert og fortalt at dette er uakseptabelt, sier Bjørnsen.
Under foreldremøtet i syvendeklasse påpeker kommunens forsvarer at problemet ble adressert i plenum. Bjørnsen forklarer at et slikt møte ikke nødvendigvis tjener eleven som blir mobbet.
– Det var lav terskel for å krenke henne, og ingen sto opp for henne. Voksne har akseptert rolla hennes, og slik sett er dette en klassisk mobbesak, sier han.
Flere varsellamper
Bjørnsen mener helt klart at mobberne burde blitt navngitt og ansvarliggjort. Slik kunne også mobbernes foresatte fått anledning til å ta grep i saken.
– Også mobberne har problemer, og de forventet at voksne griper inn og stopper dem. Når det ikke skjer blir de usikre på hvor langt de kan dra det, før det får konsekvenser. Man skal ikke skjerme de som krenker med hensyn til taushetsplikt. Dette er offentlige handlinger som barna ser på skolen, og det ligger en klar forebygging i å adressere dette konkret, sier han.
Det er på det rene at skolen ikke fattet enkeltvedtak etter opplæringsloven. I flere av trivselssamtalene kommer det fram at kvinnen ble ertet «av og til». Det er for Bjørnsen en kraftig varsellampe.
– Det har vært så mange varsler i disse skjemaene at noen burde ha reagert kraftigere. I de fleste tilfeller slår foreldrene alarm selv, og står på krava. Foreldrene har i denne situasjonen hatt høy tillitt til skolen, men skolen har ikke vist seg tilliten verdig, sier Bjørnsen.
