Lakseoppdrettskongen i Birkenes

På en vakker sommerdag sender Karl Olaf Jørgensen fra seg 35.000 fisk.

Hvorfor artikkel om fiskeoppdrett – det finnes jo ikke i Birkenes kommune? Men Karl Olaf Jørgensen finnes. Han bor på Flakk i Birkenes og har lykkes med å bygge opp en solid bedrift basert på fiskeoppdrett, og da er han interessant for Birkenes og Birkenesavisa.

En nydelig lørdag i juni er avisa bedt med på oppdrettsanlegget i Gamle Hellesund – og det ble en interessant dag med utvidet horisont og a-ha-opplevelser i en ny verden. Dette er Karl Olaf Jørgensens rike. Det er her han er født, og det er her han er oppvokst og det er sjø og fiske han er spesialist på. Birkeland er et resultat av et giftemål.

Oppvokst med fisk

– Hver merde er på 600 kvadratmeter og er fire meter dyp, så det er mye vann som flyttes på for å holde liv i fisken, sier Jørgensen.

Han har vokst opp med fisk, både far og bestefar var fiskere og det var veldig naturlig at han fulgte i de fotsporene.

– Men det var så mye interessant rundt dette med fisk og fiskeri. Så er jeg et nysgjerrig vesen og hadde endel spørsmål som erfaringen ikke kunne gi svar på. Derfor ble det fiskeristudier i Bodø, og det har jo vært et godt grunnlag, forteller han.

Fra teori til praksis

Etter studiene ble han utfordra av en nabo til å sette ut i livet det han hadde lært på skolen, og dermed ble det skjell i 1981 og fisk i 1982 sammen med sin far.

Det har vært en rivende utvikling i oppdrettsbransjen fra han selv begynte og fram til nå.

– Det var mange pionerer som dessverre begynte litt for tidlig, men de var jo med og banet veien for oss som kom etterpå, og som har lykkes i bransjen. Det var oppdrettsanlegg både i Kragerø og i Tvedestrand som prøvde å selge produksjon på omkring ti tonn, men det var ikke marked for det da, sier han.

Men på slutten av 70-tallet ble det mer system på oppdrett og salg.

– Fiskehandler Reinhartsen i Kristiansand mente at en kollaps i markedet, som blant annet i 1975, er den beste markedsføring. Da ble laksen plutselig veldig billig, folk kjøpte og fikk øynene opp for hvilket utmerket produkt oppdrettslaks egentlig er, sier Jørgensen.

Kontrollert oppdrett

Og det er visst ikke tvil om at oppdrettslaks har god kvalitet, og både lukter og smaker.

– Oppdrettsfisken er under kontroll hele tiden. Vi vet hva den får i seg, og de færreste vet at laksen er 50 prosent vegetarianer – og det gjør den bare enda sunnere å spise. Du skal også legge merke til at oppdrettslaksen ikke forpester hele huset som mye annen fisk gjør, sier han.

Og oppdrett av laks er bærekraftig, mener Jørhensen. På laks går det med 1,1 kilo fôr for hver kilo fisk. Kylling krever tre kilo for hver kilo – for ikke å snakke om biff, hvor det går med ti kilo fôr hver kilo, forteller Jørgensen.

Men lover, forskrifter og kontroller er det nok av, og både bunnen, vannet omkring og fisken kontrolleres med jevne mellomrom. Det tas stadig prøver for å sjekke surhetsgraden i vannet, og villfisk i området må også sjekkes så man er sikre på at den ikke tar skade av oppdrettsanlegget.

– Så langt er det ikke påvist problemer av noen art, så tyder på at vi driver både rett og riktig og at oppdrettsanlegget er passe stor, sier Jørgensen.

Firmaet som heter Hellesund Fiskeoppdrett har holdt på siden 1989, og er lokalisert ved Langholmsund i Høvåg. Jørgensen har spesialisert seg på halvfabrikat. Det vil si at han kjøper smolt, fôrer de opp til en viss størrelse, og selger dette videre til andre oppdrettere.

– Forholdene ligger godt til rette for den type produksjon på Sørlandet, for fisken her forblir fri for lakselus og helt sykdomsfri, sier Jørgensen.

Lakseforflytning

Denne dagen er det full aktivitet. I ei av merdene har fisken blitt for stor. Det begynte med småfisk – nå er de så store at halvparten må flyttes. På broa i brønnbåten, som er leid inn i anledning, flyttingen følger man med på hver minste detalj.

Telleapparatet viser til enhver tid hvor mange laks som er pumpet opp med både detaljert mål og vekt. Kaptein Sigbjørn Våge gir en omvisning på broa, og etter endt pumping viser han skjermen hvor det står at det er pumpet opp 35.423 fisk med en gjennomsnittsvekt på 2.431 gram.

Til sammen omkring 86.000 tonn. Man kan til og med lese av at det er 2.475 fisk mellom 1,5 og to kilo, 4.675 mellom to og 2,5 kilo og 1.616 mellom tre og 3,5 kilo.

Over hele landet

Kapteinen forteller om avansert utstyr, selv om det er den eldste og minste båten i rederiets flåte.

– Det er jo masse lover og forskrifter som må følges i håndteringen av laks. Det gjør at vi blant annet har eget oksygenanlegg om bord, og masse veterinærkontroller når vi går mellom anleggene. Det ville jo vært skandale hvis smitte fra et anlegg ble overført til et annet, sier Våge.

Han har drevet i denne bransjen i åtte år, og har med seg et mannskap på tre.

– Etter denne jobben går turen til Haugesund, og så tilbake til Farsund. Deretter er det usikkert hvilket oppdrag vi får, sier Våge.

For ham er det en fornøyelse å jobbe med Jørgensen her i Høvåg, for Jørgensen er alltid grei å ha med å gjøre, og været er jevnt over greit å jobbe i på Sørlandet.

Slekters gang

Slekt skal følge slekters gang, og den nye generasjon står klar til å overta selv om det nok ikke er nært forestående. Når både oldefar, farfar og far har levd av fisk er det ikke naturlig at Jonas går samme veien. Dessuten eier han allerede aksjer i bedriften.

– Jeg har jo prøvd litt annet også, men det er nok her fremtiden min ligger. Dessuten har jeg jo fått det inn med farsmelken, forteller Jonas, som har stor tro på fremtiden for en spennende næring.

– Det er jo stadig utvikling i bransjen, og den gjelder det å følge med på. Ikke minst må vi følge med på effektiviseringsmetoder og sykdomsbekjempelse, sier han.

Sommerjobb

Kristoffer Grønolen skriver gjerne under på spennende fremtid og næring. Han studerer havbruk på universitetet i Bodø.

– Jeg har vært så heldig å få sommerjobb her, og det er litt annet å oppleve oppdrett og havbruk på denne måten enn bare å sitte å studere det, sier han, og legger til:

–  Jeg tror det er en næring som fremdeles har langt igjen før den når toppen, og jeg tror jeg har valgt smart og riktig i forhold til utdanning.