Kongeveien eller postveien var andre navn på gamle Vestlandske hovedvei fra Christiania til Stavanger, og som også gikk gjennom tidligere Tveit og Oddernes kommuner.
En rekordstor gruppe på 28 turvandrere hadde interesse av å bli bedre kjent med dette veistykket. Fordelt i flere biler kjørte vi Ålefjærveien mot Justvik, og parkerte ved Grostøl etter å ha passert Hemningsvannet.
Postveien, anlagt på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet for å bringe frem post, men også benyttet av embetsmenn og militærvesenet, ble bygd etter fransk prinsipp: Den unngikk kurver og gikk i mest mulig rett linje i terrenget over åser og bakkekammer.
Bredden var syv alen, som tilsvarer omkring 4,40 meter og beregnet for hest med vogn og kjerre. Veistrekningen, som vi fulgte denne torsdagen 25. oktober, var adskillig smalere, men godt vedlikeholdt og velbrukt som tursti for vandringskvinner og – menn, samt syklister.
Nå lå det store lag med høstløv på bakken etter flere dager med sterk vind. På begge sider av veien var vi omgitt av høyreiste og slanke løvtrestammer med bare greiner opp mot en vakker høsthimmel. Dette var fredet skog, et naturreservat med uberørt idyll.
Vi gikk i retning mot Gillsvannet og Jegersberg, passerte Grotjønn og Grovannet og hadde Skråstadheia på vår høyre side. Et sted på vår vandring stoppet vi opp, og guiden vår, Jens Flaa, fortalte om brannen som hadde funnet sted i skogsområdet her en gang på 1960-tallet.
Snart møtte vi Jegersbergløypa som har ulike forgreininger og turmål innover Skråstadheia, blant annet til Den omvendte båt og Skråstadvarden. Lenger fremme observerte vi Gillsvannet, kjent for sitt nasjonale anlegg for kajakkpadling, og tettbebyggelsen Fagerholt på den andre siden av Topdalsfjorden.
Vi speidet nedover til en stor hestegård med oppbygging av ny stall. I denne forbindelse passerte vi også en dressurbane for hestesport og en inngjerdet mark med et solcellepanel som skaffet energi til strømgjerdet. Noen flotte, velstelte hester på en av gårdene fanget også vår oppmerksomhet.
Vi fulgte Dalsveien tilbake til Grostøl, og hadde da tilbakelagt en rundløype på 4 kilometer. Underveis dit hadde Jens matet ender og vi hadde hatt lang og etterlengtet matpause i skoghellingen ved Gill i praktfullt senoktobervær. Er det rart at samtlige var strålende fornøyd med dagsutflukten?
Knut Geir Aas
