Kan bli 3.000 kroner dyrere

KRAFTPRISER: Illustrasjonsbilde av dammen ved Årlifoss ved Tinnelva i Telemark. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Kraftprisene i Norge lå i snitt 33 prosent høyere i år, sammenlignet med andre kvartal 2017.

Lite nedbør er hovedårsaken til prisoppgangen. Prisen på kull, gass og CO2-utslipp har også økt, og det gjør at eventuell import av kraft blir dyrere for norske strømkunder.

– Økningen i kraftprisene hittil i år og utsiktene til høy pris fremover, gjør at en gjennomsnittskunde må betale om lag 3.000 kroner mer for strømmen i år, enn i fjor, sier seksjonssjef Vegard Willumsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en pressemelding.

NVEs beregning er basert på at gjennomsnittskunden bruker rundt 20.000 kWh i året.

60 prosent av normal nedbør

Andre kvartal ble et kvartal med lite nedbør.  Nedbør som regn og snø målt i potensiell kraftproduksjon, var 60 prosent av normalen i andre kvartal 2018.

– Lite nedbør gjør at Norge nå har mindre vannressurser til kraftproduksjon enn i et normalår. I fire av ukene i andre kvartal, var det så lite nedbør at den antatte fordampningen var større enn nedbøren. Det er uvanlig, sier Willumsen.

Varmeste mai siden 1900

Mai måned var den varmeste siden målingene startet i 1900, og det satte fart på snøsmeltingen i fjellet.  Smeltevannet gjorde at magasinfyllingen for det meste holdt seg over normalen i vår. Etter hvert som snøen smeltet, flatet magasinfyllingen ut til 6,4 prosentpoeng under normalt mot slutten av andre kvartal.

– Den ekstremt varme mai-måneden medvirket til at snøen smeltet raskt, slik at vi nå ligger nær normal fylling i magasinene. Det meste av snøen har smeltet, og vi kan forvente mindre tilsig enn vanlig framover. Kraftforsyningen i Norge er likevel ikke truet av tørken, siden vi har en del vann å ta av. Vi har også muligheten til å importere kraft fra Sverige, Danmark og Nederland om det skulle bli nødvendig. Utenlandskablene gjør oss mindre sårbare i tørrår, samtidig som vi tjener penger på strømeksport i fuktige år, forklarer Willumsen.

Sparer vann til vinteren

Den nedbørsfattige våren gjorde at norsk kraftproduksjon og nettoeksport falt med 3,5 terrawattimer sammenlignet med andre kvartal i 2017. Nettoeksport totalt sett over kvartalet var kun 0,4 terrawattimer, noe som er uvanlig lavt under snøsmeltingen. Det var også noen uker med netto import.

– Tørken vi er inne i, gjør at det er svært lite tilsig til kraftmagasinene. Vi ser at kraftprodusentene holder vann tilbake for å spare til vinteren. Det medvirker til en noe høyere kraftpris nå, men vannet som holdes igjen vil redusere strømregningen til vinteren, sier Vegard Willumsen i NVE.