Likkister tegnet av bildesigner produseres nå på Birkeland.
– Under krigen snekret min bestefar kister i Nord-Norge for Samemisjonen, og når vi nå begynner produksjon av likkister er ringen på mange måter sluttet, sier Gunnar Adolf Aanesland.
Tirsdag ble Norgeskisten lansert i Aanesland fabrikkers lokaler på Valstrand. Til et stort publikum ble to kister i ubehandlet gran avduket akkompagnert av passende musikk. Modellen, som heter Gran, er Norgeskistens første modell.
– Inndrivelse av skatt og døden, er som Benjamin Franklin poengterte, de to tingene i livet man ikke kommer unna. For oss er dette et nisjemarked, og vi satser ikke på det store volumet. Hvis vi klarer å selge 500 kister i året styrker det allsidigheten vår, og gir oss flere bein å stå på, sier Aanesland.
Fra bil til kiste
Tradisjonelle likkister har sin inspirasjon fra kontinentet, og i eldre dager sto overklassens kister i kontrast til de mer nøkterne likkistene bygget for hånd på landet.
– Etter hvert overtok overklassens likkister hele markedet, og de kistene vi har i dag er ikke særlig skandinaviske i utrykket. Mitt ønske er at denne kista skal humanisere kistene, og gjøre de litt mer menneskelige, sier Einar Hareide.
Designeren som har utformet kista, har et kjent navn som bildesigner. Han har formgitt blant annet Saab 900 og Saab 9-5, og legger ikke skjul på at kisteoppdraget var utfordrende.
– Da Bård Løtveit kom med ideen, trodde jeg først hans siste dager var kommet. Men så forsto jeg at ideen er ganske god. Dette er en kiste som man kan bruke til å forberede seg på at man en dag skal dø. Den er ikke kvistfri, og det er heller ikke mennesket, sier Hareide.
Behov for alternativ
Når ideen seinere kom Aanesland for øret, så han behovet for den mer spartanske, men likevel gjennomførte likkista.
– Kistemarkedet i Norge har stivna, og mangler helt fornyelse. Med denne kista dekker vi et behov for de som ønsker alternativer, sier han.
Blant begravelsesbyrå og andre forretningsforbindelser finner Birkenesavisa ordfører Anders Christiansen (Ap) som nysgjerrig lar hånda gli over de utstilte kistene.
– Dette er vanvittig bra. Vi snakker hele tida om Birkenes som trekommune, og det flott å se det bli lansert nye treprodukter lokalt. Det er mye kreativitet i disse lokalene, sier han.
– Kunne du tenke deg en selv?
– Ja, jeg kan godt tenke meg en slik kiste, uten at jeg håper jeg får bruk for den snarlig, sier Christiansen.
Naturliggjøre døden
En som har sett mange likkister før de for evig senkes ned i jorda, er sogneprest Frode Eikrem. Han tror trekista som produseres på Birkeland kan ha en psykologisk funksjon.
– Jeg har sett mange likkister, uten å være for opptatt av detaljer, men dette er bra. Kista har små sprekker, kvister og slike ting. Akkurat som livet til folk, sier han.
Eikrem mener mennesker før hadde et mer naturlig forhold til døden, når de gjerne oppbevarte likkista på låven, hvor den både ble snekret og prøveligget. Før gravemaskinen kom, hadde også folk et mer håndfast forhold til det å grave ut en grav.
– Det å ha en glattpolert kiste er ikke like naturlig, og kanskje kan slike kister hjelpe oss til et mer naturlig forhold til døden. Nå vil vi gjerne sette bort ting knyttet til en begravelse, men jeg oppfordrer alltid familien til å gjøre mest mulig selv, sier han, og avslutter:
– Ei kiste som dette passer fint inn i en norsk begravelse. Jeg tror det vil føles veldig naturlig å kaste tre spadetak med jord på denne.