60 år etter skolen ble revet, traff de siste elevene hverandre igjen.
– Jeg husker vi på et tidspunkt fikk ny utedo ved skolen, og den ble svært populær. Elevene på mellomtrinnet var ikke så mange, så det ble til at de to guttene satt på guttedoen sammen i friminuttene, mens den ene jenta satt alene på jentedoen. De synes utedoen var veldig fin, og så luktet den godt, sier Aslaug Moldal til Birkenesavisa.
Skolen på Væting ble lagt ned i 1955 og et par år senere ble skolebygningen revet. Nylig var det tid for gjenforening for de siste elevene som gikk på skolen. På hytta til Malene Holm Lea ble det delt god historier og minner fra skoleåra på Væting.
– Vi møtte opp på hytta klokka ett på ettermiddagen, og mens noen hadde med seg suppe, hadde andre med seg tilbehør. Det ble en fin stund, og takket være godt vær ble det også mye god kaffe ute på plattingen, sier Lea.
En kald affære
De to gikk i fjerde klasse da skolen ble lagt ned, og elevene flyttet til Søre Herefoss. Noen år senere bar det videre til Herefoss for skolebarna. Det var ikke bare-bare for de unge elevene.
– En ting er sikkert, og det er at vi frøys mye på den tida. Klærne var ikke like gode, og man hadde ikke samme komfort som i dag, sier Moland.
Spesielt kaldt var det å vente på båten som skulle frakte de over elva ved Senumstad når det var råk.
– Spesielt en gang husker jeg kulda godt. Det var så kaldt at bilen som kjørte oss nedover mot Senumstad ikke fikk start. Vi begynte å gå, og ved Kylland fikk vi haik med en lastebil. Vi satt bakpå planet, og det var sikkert 20 minusgrader, sier Lea.
Krevende elever
Bussen som fraktet dem rundt på den tida var for øvrig en gammel Volkswagen. Så kaldt var det, at det hang istapper fra taket, minnes duoen. Betydelig varmere var på hytta til Lea. Elleve tidligere elever, og en lærer tok seg tid til å mimre om gamledager.
– Det er jo litt spesielt at vi har en lærer som fortsatt er i livet, men han var bare 18 år da han underviste oss på Væting, sier Moldal og snakker om Torleif Birkenes.
Til tider var det nok en krevende jobb, både for 18-åringen og de eldre kollegene. Det viste seg nemlig under gjentreffet at alle elevene ett år kollektivt måte tåle nedsatt karakter.
– Det siste året var vi visst litt fæle, for hele klassen fikk nedsatt karakter i oppførsel, sier Moldal, og avslutter:
– Før i tida sang vi alltid «Fager kveldssol smiler» når vi avsluttet på skolen, og den sang vi også nå da vi skiltes ved Simensmyra.
