Håp for motoren

Museet med 5.000 gjenstander, verksted og kursvirksomhet.

Etter hvert har det vokst fram et robust miljø rundt Birkeland bygdemuseum. Birkenes Bygdemuseum ble etablert som stiftelse i 1987, og består av gårdsanlegget Grasham på Tveide, Myhre Torvstrøfabrikk og bomfesteanlegget ved Flakksvann.

Museet drives i stor grad av frivillig innsats. Det har mange gode hjelpere som finner det meningsfullt å bruke deler av sin fritid for museet. I 2015 ble det bokført ca 2500 dugnadstimer.

Katalog, arkiv og registrering

– Det ble ny giv i arbeidet rundt museumsdriften når vi i 2013 fikk nye lokaler.  Hovedbygningen gir nå mulighet til å drive museum på skikkelig vis.  Vi har god plass til magasin og lager, vi har arbeidsrom hvor vi fotograferer og registrerer alle gjenstander som kommer inn til oss og vi har plass til utstillinger, forteller museumsbestyrer Steven Carpenter.

Han forteller videre at man nå har cirka 5.000 gjenstander, og 1.500 av disse er registrert på forskriftsmessig vis.

– Hva er forskriftsmessig vis, Steven?

– Det er utarbeidet et eget klassifikasjonssystem for museer.  Så gjelder det å få hver gjenstand fotografert og systematisert og lagret på riktig sted i arkivet.  Da er det lett å finne opplysninger om gjenstandene fram når vi trenger det.  Med tid og stunder blir arkivsystemet landsdekkende og flere museer vil legge sine registreringer i samme database, forteller bestyreren

En vanlig mandag kveld er 10-12 voksne mannfolk og kvinner samlet til dugnad.  Og da gjelder det å finne ut hva man har mellom hendene.  Ved denne anledning har man fått overlevert en 8 mm filmfremviser.  Den blir målt, 16 cm bred, 37 cm høy og23 cm lang.  Den er av typen Croydon og et notat på oppbevaringskassa forteller at den er fra 1. desember 1955.

Kristian Hagestad har ansvar for å få notert det de andre rundt bordet finner ut, og Steffen Jørgensen har jobben med å registrere det på data.

– Men du er jo relativt ung, Steffen – her er ikke mange i din alder?

– Jeg lider ikke under det og jeg blitt tatt vel imot.  Ikke nødvendigvis fordi jeg bare er 34 år, men kanskje mere fordi de trenger en som var litt mere født og oppvokst med data enn de fleste her, sier Steffen.

Steffen Jørgensen er birkenesing og arbeider for tiden i museets barnehage på Tveide.

– Det var vel gjennom barnehagen jeg kom i kontakt Steven og dugnadsgjengen her.  Og det er interessant, både med dugnadsgjengen og de gamle tingene vi kommer i kontakt med, sier Steffen.

Tveide treskelag

Neste gjenstand på bordet kan man kalle «skrinet med det rare i», og det er litt uklart med opprinnelse og bruk.  Men innholdet er interessant.  Det er blant annet regnskap og kvitteringer fra Birkeland & Tveide treskelag datert 1932, og kanskje mest interessant: En branntakst for gården Birkeland, Gnr 87, bnr. 2, datert 1898.

Pennefører Hagestad noterer data om skrinet, med alle papirene separat før fotografene tar bilde og Steffen kan katalogisere og systematisere på datamaskinen.

Ei gammel kinne blir også funnet fram, men Martin Birkeland befaler at den må i frysen.

– Det ser ut til at det fremdeles er makk i denne, og det vil vi ikke ha krypende rundt her, sier Martin.

Sier nei til søppel

Museumsbestyrer Steven Carpenter trives tydeligvis blant både folk og gamle ting, og forteller at mandagen også benyttes til restaurering og igangsetting av gamle maskiner.  Det skjer på dagtid og det er en riktig fin gjeng med pensjonister som samles.

– Hvilke kriterier må oppfylles for at gjenstander skal være interessant for Birkenes bygdemuseum?

– På en måte er vi heldige som er et forholdsvis nytt museum.  Vi starta for alvor i 1987 og har selv kunne bestemme vår profil.  Vi satser på gårdsbruk, håndtverk og småindustri med lokal tilknytning, og det er tidsrommet fra 1850 til 1960 som er vår spesialitet.  Men hver gjenstand skal helst ha en historie, og vi tar ikke imot søppel, sier Steven.

– Har du rom for flere dugnadsfolk?

– Her er alle velkommen, både til sosialt fellesskap og samfunnsnyttig innsats.  Mandag dagtid i garasjen, og kveldstid på museet, sier museumsbestyreren.

Garasjen

Bare lukta i garasjen er verd et besøk.  En blandet miks av olje, fett, diesel og bensin ispedd lakk og kaffe er godlukt.

– Vi møtes hver mandag, sier Sigbjørn Esperås som forteller at de måtte gå over fra kveldstid til dagtid for det skal prates og drikkes kaffe og gjerne jobbes litt også.

Det ble ikke så mye tid til jobbing når man møttes 3-4 timer på kveldstid. Derfor møtes man nå hver mandag fra ni til tre. Det er ofte flere jern i ilden.  Hovedfokus nå er på en Ferguson, ensylindra diesel – for øvrig den første i sitt slag fra denne fabrikken.

– Etter å ha stått ute for vær og vind i 20 år, starta den ved første forsøk, så motoren var grei.  Men alle andre deler har vi fiksa eller skifta.  Og alt kan skaffes til denne gamlingen – vi har en delekatalog på 1250 sider, og delene finnes på lager i Norge, forteller Leif Bjorvand, som også er på «jobb» denne mandagen.

Og titlene til dugnadsgjengen er det ikke noe å si på.  Oddvar Jørgensen er kontorsjef, Sigbjørn Esperås, verksmester, Leif Arne Beisland, fabrikksjef – og så må Birger Paulsen jobbe litt.

Kursvirksomhet

Lokalitetene til museet har også åpnet muligheten for kursvirksomhet av ymse slag. I samarbeid med Aust-Agder fylkesmuseet og bygningsvernrådgiver Ragnhild Dietrichson er det nylig arrangert slipekurs.

– Hvis man drive med bygningsvern og restaurering er det viktig med riktig redskap, og kniver, hoggjern og økser må da være skarpe, sier bygningvernrådgiveren tilknyttet Aust-Agdermuseet.

Hun forteller at det ikke nødvendigvis er så dyrt som folk tror, å restaurere.

– Jeg har vært borti flere tilfeller hvor det har blitt billigere å reparere et gammelt vindu enn å kjøpe nytt. Og hvis vindusramma ikke må skiftes kan jo alt listverk stå urørt, sier Ragnhild Dietrichson.

Og Anders Dalsegg fra Setesdalsmuseet kan kunsten, både med å slipe og bryne de forskjellige redskaper og også kunsten med å lære det bort.

– Når kniven er skikkelig slipt og brynet kan du ta skjegget og hårene på leggen uten såpe og vann, sier Dalsegg.

– Dessverre var det ikke plass til mere enn 10 deltakere, og det var fulltegnet omtrent før det ble offentliggjort.  Men vi holder stadig kurs i forskjellige ting, så det er bare å følge med, sier Steven Carpenter.

Museumsstyret tok et kvantesprang når de i 2012 gikk inn for nytt museum og barnehage.  Man fikk støtte av forskjellig slag, men måtte også stille med egenkapital og eget lån.  I følge Carpenter ser det ut til å gå riktig så bra nå. Barnehagen gir sågar et lite overskudd som brukes gjøre både barnehage og museum enda bedre enn det er i dag.