I kirkelige kretser er det et kjent ordtak om «at djevelen ville at intet skulle skje, så ble det nedsatt en komite». Det ser ikke ut til å være gjeldende for Birkenes menighet.
Menighetsrådsformann Margrethe Bjorås gjennomgang av årsmeldingen forteller at foreninger, komiteer og underkomiteer får mye til å skje i menigheten. Det skal mye frivillighet til for å holde liv i alt som er knyttet til Birkenes menighet, og det er, nær sagt umulig å få nevnt alt og alle.
– Det skjer utrolig mye riktig og viktig i menigheten, men menighetsrådet må også se fremover slik at menigheten er rustet for fremtiden. Derfor arbeider vi for tiden med å få et eget søndagsskolerom bak orgelet, sier Bjorå.
I gudstjenesten før årsmøte ble også en ny medarbeider ønsket velkommen. Helene Horverak fra Bygland, med bakgrunn som kirkeverge i Bykle og daglig leder i Hellemyr menighet er ansatt som daglig leder for menighetene i Vegusdal, Herefoss og Birkenes
Trosopplæring
Det er særlig trosopplæring som står på agendaen i Den norske kirke. Skriften taler om «å døpe dem, og lære dem», og det er nå tatt på alvor. Menigheten har ansatt både trosopplærer og kateket i henholdsvis 75 prosent og 50 prosent stilling.
I 2016 mottok Birkenes menighet 295.000 kroner fra staten til trosopplæring. I tillegg ble det brukt nærmere 400.000 kroner av innsamlede midler til formålet. Denne storsatsingen på trosopplæring hadde ikke vært mulig uten givertjeneste og givertjenestekomite.
Diakoni
Diakonien har kanskje en tendens til å komme litt i skyggen når føringer fra sentralt hold vektlegger trosopplæring så sterkt. Men diakoniutvalget i Birkenes har en rekke jern i ilden. Det mest synlige er kanskje «kirketorget» som er en åpen samling på biblioteket hver tirsdag formiddag.
Diakoniutvalget har også hatt fokus på integrering og stått for ukentlige, flerkulturelle treff på læringssenteret. I årsmeldingen beklager menighetsrådsleder Margrete Bjorå at SANA forsvinner, og utfordrer både menighet og diakoniutvalg når hun sier at «Nå må vi enda mer bruke våre krefter på dem som er bosatte og arbeide for å gi dem tilhørighet til samfunn og menighet».
Misjon
Enhver menighet med respekt for seg selv har misjonsutvalg som fokuserer på misjon utenfor landegrensene. I 2015/16 har fokus vært på kirkebygg i Kamerun. For 2016/17 vil fokus være på å styrke barns rettigheter på internatskoler i Mongolia.
Til prosjektet i Kamerun ble det samlet inn 75.000 kroner, og man ligger an til å få inn det samme inneværende år til prosjektet i Mongolia.
Menighetsbladet
Menighetsbladet som kommer ut med fire nummer pr år er godt kjent i bygda. Komiteen med Roald Rokseth i spissen mener at bladet har funnet sin form, og at et underskudd 12.000 kroner – til tross for tilskudd fra Birkenes sparebank ikke er faretruende.
Organist Reidar Sløgedal rapporterer om et aktivt år, og samarbeid med både bygdekor og hornmusikk, vokalgrupper, crescendo, barnekor og prosjektkor. Det står ikke i årsmeldingen, men i kirkelige kretser er det mange som er misunnelige på det kirkemusikalske arbeid og organisten i Birkenes, selv om man ifølge det niende og tiende bud ikke skal begjære noe som helst. Sløgedal får ta det som en god attest.
Tallenes tale
Tidligere i høst gav ikke homofilidebatten seg særlig utslag i antall utmeldinger. Det forandret seg tydeligvis når saken om ny vigselsliturgi ble diskutert. Det er ikke store tall, men i 2016 var det 21 personer som meldte seg ut, og da er tallet doblet sammenlignet med 2015 og firedoblet sammenlignet med 2013.
Årsmeldingen drøfter ikke årsakene til utmeldingene, men det er nærliggende å tro at kirkens forhold til homofile ekteskapsinngåelse, samtidig med at internett har gjort det lettere å melde seg, kan være noen av grunnene. Både innmeldte (6), døpte (41) og konfirmerte (48) er økning fra 2015. Hele 96% av ungdommene i Birkenes deltar på kirkelig konfirmasjon.
Kirkehuset
I løpet av 2016 har kirken fått en komplett samling av liturgisk utstyr. De forskjellige deler av kirkeåret har forskjellig farge og karakter. Nå har kirken også messehagl og antependium i rødt. Litt spesielt, men veldig gledelig er det at lokale krefter, Svenn A. Hansen og Liv Mollestad har stått for utforming og produksjon.
Tørre tall kan være kjedelig, men nødvendig. Birkenes menighet sitter fremdeles med cirka en million på bok. Daglig leder i menigheten, Helene Horverak sier at dette nok er et passe stort fond med tanke på de forpliktelser menigheten har med lønns- og pensjonsforpliktelser for de som er ansatt.
Forandringer i kirkelandskapet
Sokneprest Gunvor har en sentral plass i menighetslivet, og det er naturlig å spørre om hennes kommentar til menighetens årsmelding og arbeidet i Birkenes.
– Menighetens hovedsamling på søndagene er prega av mangfold og involvering. Vi har høymesse med dåp og nattverd, vi har familiegudstjenester med mange barn og vi har noen få kveldsgudstjenester med en mer lavmælt og stille profil, sier soknepresten
– Men det er store forandringer i kirkelandskapet sentralt, siden vi har gått over fra å være statskirke til sjølstyrt folkekirke. På det lokale plan vil en imidlertid ikke merke noen store forandringer. Det er uenighet i lærespørsmål rundt vigsel av likekjønnede. Her har Kirkemøtet vedtatt en ny liturgi, men i dette vedtaket er den klassiske liturgien for inngåelse av ekteskap likestilt med den nye. I praksis vil det for Birkenes menighet bety at prestene bruker den klassiske liturgien, men skulle noen ønske å bruke den nye, er det prosten som må skaffe en vigsler, sier Gunvor Hofstad som på årsmøtet også ble berømmet for måten hun har taklet dette på.
– Om vi ikke er enige om alt, så kan vi likevel være sammen om det viktigste, det at evangeliet blir forkynt og at vi kan møte hverandre med omsorg og fellesskap, avslutter soknepresten som også berømmer Birkenesfolk for deres frivillige innsats i menigheten