Med blankslitt splittfrakk, flosshatt og stav fikk husmannen det ironiske kallenavnet greve.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Seniortur fra husmannsplass til grevskap. For å oppleve begge disse stedene hadde en 24-tallig seniorgruppe på torsdagsturen 28. september med i følge to dyktige guider: Audun Kjøstvedt og Anders Bjørnholmen.
De ledet oss gjennom Urdalen på den gamle ferdselsveien mellom Drangsholt i Tveit og Høvåg sokn, kalt gamle Høvågvei. Strekningen, som tidligere ble brukt bare til hesteskyss, var ryddet av Tveit Historielag, godt merket og store deler av den bred og greit fremkommelig.
Grenda Urdalen hadde bosetting tilbake til 1665, og ved utgraving ble det funnet slagg etter myrmalm. Det fantes omkring ti husmannsplasser i Urdalen og omegn, ble vi fortalt. Vi stoppet opp ved en av disse med et hus fra 1850 der det bodde folk til 1925.
Bjørnholmen, leder av Gabriel Scott-Selskapet, fortalte om forfatteren Scott som leide seg inn i huset på begynnelsen av 1900-tallet og her fikk noen av ideene til boka «Barkefletteren». Vi observerte murer etter en gammel fjøsbygning fra 1854,- og videre på vår vandring rester etter skorstein og bakerovn. En del av veien var bratt sti i skogsterreng, så det «smakte» godt med matpause da vi nådde «grevskapet» Ulsholmen.
Denne husmannsplassen hadde også tydelige rester av hustufter. Ola Osmundsen, født i 1765, var den første kjente husmannen på Ulsholmen og sønnen Osmund Olsen overtok etter sin far. Han fikk det ironiske kallenavnet «Greven av Ulsholmen» blant annet fordi han likte å omgås «fine» folk, gjorde seg høytidelig, brukte i sin tale stivt bokspråk og iførte seg på turer en blankslitt splittfrakk, flosshatt og stav i hånda.
Gabriel Scott fikk kjennskap til husmannsplassene mellom Høvåg og Tveit og gjorde «greven» til en sentral romanfigur i «Barkefletteren». Barkefletting var for øvrig en viktig tilleggsnæring i Sørlandets kystbyer. Flere muntre historier etter Scott om Ulsholmen og «greven» fikk latteren på gli. Ikke så langt unna lå Plassen – en annen husmannsplass- med tydelige ruiner etter skorstein og fjøsbygning.
Turen denne dagen ga oss små glimt og inntrykk fra en svunnen fortid. En kan ofte undre seg over hvordan menneskene den gang levde livene sine, oftest i trange og fattige kår, hvordan de klarte å bygge murer og hus, dyrke jorder og så videre, og det bare med handmakt og enkle redskaper.
Innsendt av Knut Geir Aas
