På tampen av skisesongen er det ren bonus å spenne på seg skia igjen, denne gang med Vindsjåknuten 413 meter over havet som mål.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Etter utallige skiturer gjennom mer enn 60 år i disse områdene, vet jeg hvor snøen ligger lengst og hvor det er framkommelig på ski. Fra Lundevegen går turen over Heggvollslåtta og langs myrdraga med retning Heimdalsknuten. På Knuteslåtta går jeg bakken mot vest og kommer etter hvert opp på Orreleiksheia som ligger på omkring 400 m.o.h. Jeg går forbi løa som for lengst har forlatt dette livet.
Idet jeg passerer, pleier å ta av meg lua i ærbødighet for mine forfedre som den gang i hine hårde dage slo det skrinne gresset og lagret det i løa for så å kjøre det heim på vinteren. I overgangen mellom Orreleiksheia og Småtjønnheia ligger det fortsatt omkring 40 centimeter snø; antagelig den plassen på heia der snøen ligger lengst om våren.
Så renner jeg ned til Bjortjønn og passerer fjellknatten der offeret etter Trolldalsmordet i 1962 ble sluppet ned fra en bratt fjellknatte og senket på djupt vann. Turen går videre over Gunnarslåtta og opp til toppen av Vindsjåknuten.
Det er søndag 26. mars; det er vindstille og 20 varmegrader da jeg tar pause og setter meg oppetter fjellveggen der det fra naturens side er plassert et godt sete å sitte på. Nistemat, Kvikk-lunsj og appelsin smaker aldri bedre enn på en slik plass med utsikt mot de snødekte Åseralheiene i vest og sjøen i sør. Vestover ligger også Oggemarka der det i gamle dager nærmest vrimla av skiturister på fine søndager i februar og mars. Nå er det aldri skispor å se i området.
Jeg går opp til varden der Jens Vellene og jeg var forrige onsdag, 15 mars. Da var det bortimot storm og vi hadde problem med å finne en plass i ly for vinden for nordavinden. Kontrastene blir store til i dag.
Etter vel to timer er jeg tilbake ved Lundevegen og tenker at jeg kanskje vil dra Bonuskortet i morgen også. Og slik ble det. Jeg tok samme turen på mandagen, men det var nok mitt farvel til vinteren for denne gangen. Snøen hadde minket mye i løpet av ett døgn; den ble mer råtten og enda mer gress og lyng har blitt synlig.
I takknemlighet for å få anledning til å ta slike turer, har jeg skrevet disse linjene. Nå blir det snart kulturorientering og toppturer, hvis ikke nerden i meg spiller et puss og narrer meg ut på enda en skitur først?
Innsendt av Olav Heimdal
