Vi er ikke i tvil om at vi er i Norge når det innkalles til dugnad, for stort mer norsk kan det vel ikke bli.
Det er dugnad i idrettslaget, borettslaget, turistforeningen og bedehuset. Siste tilskudd på stammen er dugnad for nærbutikken på Herefoss.
– Oppslutningen er veldig god, sier sjeforganisator Cato Vehusheia som forteller at det nå har vært sju dugnader.
På første dugnad møtte det 25 stykker, og det var nesten ikke arbeid til alle, og det har vært overraskende godt fremmøte på alle samlingene.
– Det er tydelig at folk slår ring rundt butikken. Det ser vi også ved at vi nådde 350 000 kroners målet med god margin. Nå har vi 70 aksjonærer med 94 aksjer, og det er 120 000 kroner bedre enn budsjettert. Og når folk har kjøpt aksjer, så tror jeg de vil handle der også, sier Vehusheia.
Terje Sundtjønn overlater troen til kirka, og mener at ny butikk på Herefoss nå er så godt fundamentert at man i grunnen kan vite og ikke behøver å tro.
Mye statlig støtte
Nå er hvertfall lokalet pusset opp og blitt lyst og innbydende. Vehusheia forteller at man til nå har mottatt 600.000 kroner i støtte. 400.000 kroner er brukt til oppussing og utstyr, og resten er brukt til kjøp av tankanlegget. Neste år går det søknad om støtte til kjøp av bygningen, og den søknaden er visst nesten forhåndsgodkjent allerede.
Og så er dugnaden i gang.
– Kristen, skal det tre eller fire hyller her, ropes det ut i lokalet?
– Vent litt, skal bare bli ferdig med det skapet her, så skal jeg se, svarer Kristen Rosåsen.
Når han får sett viser det skal være seks hyller i den seksjonen. Så er det litt arbeid med vater og lodd i bakeriseksjonen, men gjenstridige innstillinger på beina må gi tapt mot mannsterke muskler.
Vi skal ikke strekke det med likestilling og kjønnsrollemønster for langt etter en dugnadsopplevelse på Herefoss. Når kommer til støv og vask er man imidlertid ikke sene om å rope på Eva Bendiksen, som er eneste kvinne på dugnad denne dagen. Kanskje det også er noen i dugnadsgjengen som kan minne litt om Pompel og Pilt. Kristen Rosåsen og Terje Sundtjønn forsikrer om at de bare er gode naboer, og forstår ikke riktig sammenligningen når samhandlingen de to imellom er perfekt.
Angrer ikke
– Du har hatt mange år her, Kristen. Det er kanskje litt vemodig å ikke skulle drive videre nå som det blir så fint?
– Nei, ikke i det hele tatt. Det var en stor investering, og tipp topp moderne og fint når jeg bygde her og starta opp i disse lokalene i 1985. Men nå er butikklivet mitt over, og jeg er bare glad for at andre kan overta og fortsette. Jeg angrer ikke på den beslutningen, sier Kristen som fremdeles har jern i ilden selv om han har blitt pensjonist.
Han liker seg i skog og hei, og blir ikke arbeidsledig så lenge det er vedlikeholdsbehov på løypenettet på Øynaheia.
Men nå er han veldig på at folk må merke seg 5. mai kl. 10.00. Da blir det «grand opening», mye folk og sikkert masse gode tilbud.
