Gjøran Agerbo hadde ikke lov til å delta før han fylte 16 år, men siden da har han vært med på hvert eneste gubbeløp.
Det er jo en liten rekord å ha deltatt i ti av ti mulige.
– Den eneste rekorden jeg kan klare er flest løp i løpet av min levetid. Hvis jeg løper til jeg er åtti og deltar hver gang vil det bli 64 ganger, og den skal bli vanskelig å slå, sier Agerbo.
Det begynte som en brødresamling, men i ettertid ser han nok at de burde begynt med pil og bue eller golf, for Gubben er et slit. Nå er han alene igjen og er veldig oppsatt på å komme under tre timer.
– Som vanlig blir det for lite systematisk trening. Jeg trøster meg med at knekken kommer uansett hvor god for du er. Spørsmålet er om du holder til Tårnet eller til Flakk. Men når jeg bruker omkring tre timer, så er smerten der i to, sier han.
– Hvorfor vil du seg selv så vondt?
– For meg er det en kjempegøy galskap, og det er en seier over resten av slekta, som har gitt seg. Og så er det en kjempefølelse å komme i mål. Dessuten lokker det litt med boblebad hos svigers i Lillesand etter løpet, sier Agerbo.
Status
Vi møter Gjøran Agerbo etter løpet. Han er blek, men fattet – helt tom, men fornøyd,
– Det gikk greit med godt tempo til Tårnet, merka at jeg begynte å bli sliten inn mot Rugsland, og derfra og inn var det trått og noen ganger nesten helt stopp. Så det ble ikke personlig rekord i år heller, sier en sliten løper som satser på bedre treningsgrunnlag neste år.
