Når historielaget og museumslaget innbyr til fortellerkveld på Grasham med tittelen «Bannskap i Birkenes» er det ikke merkelig at huset blir fullt.
– I gamle dager var det den kloke lærerinna Tomine Sundbø som kunne avgjøre om et ord var banning – eller ikke. Nå er vi i den situasjon at vi må finne ut av det selv, og det kan vi jo prøve litt på i kveld, sa Bjarne Bjorvatn.
Forsamlingen ble innbudt til å komme med ord og uttrykk og historier. Så ble ord og uttrykk klassifisert og rangert. Det var gruppe for nesten banning, misbruk av Guds navn og kraftuttrykk.
Bedehusbanning
Og det mangla ikke på eksempler. Heljeli er velbrukt, og kan vel snaut klassifiseres som kraftuttrykk. Det fikk da også bare ett poeng i grovhetsgrad – altså ikke grovt i det hele tatt. Uttrykk som Asens lort, søren heller, pittladausen, guri malla, sabla, himla, helledussen, inn i hampen, milde moses og fillern fikk heller ikke mange poeng. De var vel nærmest å betrakte som såkalt bedehusbanning – kraftuttrykk uten særlig kraft.
Ord som begynte på Fa, viste seg å være mer problematiske og ikke helt stuerene. De scoret høyt, helt opp til 5 på en scala til 6, og de verste egner seg ikke på trykk i avisa. Ord som forbaska og forbanka kunne nok være litt i grenseland. Kraftsetninger som inneholder steike og svarte, skal man også være litt mere forsiktige med. Det samme med uttrykk som ønsker død og pine over noen og enhver – ikke bra og helt til topps i rangeringen.
Gode historier
Gode historier manglet ikke, og alle var ikke nødvendigvis relatert til banneord og kraftuttrykk. Han var god han som Tor Tveide fortalte om. Det var en som hadde bestemt seg for å slutte med banning og kraftuttrykk, men da kameraten brukte slegga og traff hånda hans i forbindelse med boring av hull til dynamitt, kunne han ikke dy seg: «Gud velsigne deg – men du vett å æ meiner»,
Både sokneprest Carl Fredrik Wisløff og Bjørnstjerne Bjørnson ble sitert. «Å banne er som å slippe en fjert i godt selskap» sa Wisløff som visstnok hadde vært konfirmasjonlærer for en del av forsamlingen. Abraham Heimdal, tidligere blind møbelsnekker og predikant fra Birkenes hadde en viss forkjærlighet for Bjørnson og hans ord om at «banning er edel tale»
Ingen fasit
Det finnes ikke noe fasit på området, og de som trodde at Bjarne Bjorvatn eller noen i forsamlingen skulle stille med slikt, gikk skuffet hjem. Fasit er vanskelig på dette området, for det varierer fra bygd til bygd og fra landsdel til landsdel. Å bruke hestens edlere deler som kraftuttrykk i Nord-norge er visstnok så naturlig at det kan brukes fra stortingets talerstol. Det sprenger Birkenes-skalaen fullstendig.
Ungdommen var også representert, men de hadde ikke så mange nye kraftuttrykk å bringe til torgs. Kanskje de fikk noen tips her, slik at birkenestradisjonen hva angår kraftuttrykk kan leve videre.
Avslutningsvis – etter kaffe og mat fikk de 150 fremmøtte med et aldri så lite godt råd fra Bjorvatn.
– Trø litt varsomt i dette terrenget, og vær generøs overfor andre.
Det er hyggelig for bygda at Bjarne Bjorvatn – som for øvrig er Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske fortjenstorden for sitt arbeid innen blant annet internasjonal helse og tropemedisin snart flytter tilbake. En går ut fra at blir flere fine og festlige kvelder med Bjorvatn i sentrum.
