20 barn i fosterhjem

BEDRE: Barnevensleder Monica Brunner mener barnevernet har blitt bedre de siste årene. I bakgrunnen står enhetsleder for barnevernet i Birkenes og Lillesand, Sverre Refsnes.

Rundt 50 barn får en eller annen hjelp fra barnevernet i Birkenes.

Til enhver tid er det rundt 40 barn i Birkenes som blir undersøkt av barnevernet, rundt 30 barn er det iverksatt hjelpetiltak rundt, og rundt 20 barn lever til enhver tid i fosterhjem. Tallene kom fram da barnevernsleder Monica Brunner fortalte om barnevernets arbeid under sist møte i tjenesteutvalget.

– De hjelpetiltakene som barnevernet setter inn er i stor grad frivillige fra familiens side, for vi jobber utrolig sjeldent med tvang, selv om det kom en lovhjemmel for dette i fjor, sier Brunner.

For barna som lever i fosterhjem er situasjonen naturligvis annerledes. Dersom det skal iverksettes en såkalt omsorgsovertakelse, er det en fylkesnemnd som tar avgjørelsen om det.

– En flytting skal skje så skånsomst som mulig. For barnevernet er det et evig dilemma å balansere kontroll og endring. Vi må hele tida vurdere om de tiltakene vi setter inn virker, og passe på at barnet ikke lever under uholdbare forhold, sier hun.

Mange henlegges

Omtrent halvparten av alle undersøkelser barnevernet setter i gang ender med henleggelse. Barnevernet skal i løpet av en uke gjennomgå en melding som kommer inn. Dersom det blir iverksatt undersøkelse, skal denne gjennomføres innen tre måneder.

– Vi ønsker at disse sakene skal være så lite dramatiske som mulig, og derfor forsøker vi så langt som mulig å avtale hjemmebesøk i forkant, sier Sverre Refsnes, enhetsleder for barnevernet i Birkenes og Lillesand.

I fjor kom det 45 bekymringsmeldinger fra Birkenes, og det ble igangsatt 36 undersøkelser.

Forelsket etat

Barnevernet i Birkenes, Lillesand, Kristiansand, Søgne og Songdalen ble slått sammen vede nyttår 2016 for å møte framtidas behov.

– I 2016 var det en fin forelskelses-rus, mens 2017 har vært mer preget av uenighet. Vi har derfor vært på kurs sammen for å knytte tjenesten bedre sammen. Det er en fragmentert tjeneste med mange avdelinger, og det kan være utfordrende å holde den på stø kurs, sier Brunner.

Hun påpeker at dette ikke minst skyldes fordi ledelsen ikke har noe tro på sentralisering.

– Det eneste som er sentralisert er det akutte barnevernet utenfor normal kontortid, fosterhjem og sentralen som mottar bekymringsmeldinger, sier barnevernssjefen.

Har blitt bedre

Totalt har barnevernstjenesten 140 ansatte. I Lillesand og Birkenes er det to personer innen barnevernet som etter sammenslåinga har fått spesialutdanning rettet mot de aller minste barna, spedbarn og småbarn.

– Utfordringene fremover er å sikre et lovlig og forsvarlig barnevern. Det er knallharde krav til egenkontroll, og lovkrav som stilles. Takket være barnevernsproffene lytter vi i dag mer til barna enn hva vi gjorde tidligere. Vi har lært mye av et samarbeid med dem, og vi er blitt et bedre barnevern, slår Brunner fast.

Det er samarbeid med Forandringsfabrikken som har ført til at barnevernet har kommet i kontakt med unge mennesker som kalles barnevernsproffer, og gir råd basert på egne erfaringer.

Vil ha åpenhet

Til tross for at barnevernet etter Brunners utsagn har blitt bedre, dukker barnevernssaker med jevne mellomrom opp i pressa. Politikerne i Birkenes ville under møtet vite hva som skjer, når befolkinga mister tillitten til barnevernet.

– Det har skjedd mye hos barnevernet de siste to årene, og jeg tror barnevernet i dag er annerledes. Vi må likevel jobbe med dette hele tida, og i møte med ethvert menneske. Vi er nødt til å arbeide med dette hver dag, og vi kan ikke være en lukket stat i staten, men være åpne, sier hun.

Politikerne spør også om barnevernet har de ressursene de trenger.

– Situasjonen nå er helt annen enn da fire personer satt her på kommunehuset og drev barnevern. Når man gikk inn i dette samarbeidet var nok Birkenes og Lillesand de som brukte minst penger på barnevern, sier Refsnes og legger til:

– Vi ønsker selvsagt alltid mer penger. På 80 prosent av barna som bor hjemme bruker vi 12 prosent av pengene våre, mens vi på de resterende 20 prosent som bor i fosterhjem bruker 80 prosent av pengene våre, sier han.