Rekordmange melder seg ut av kirka, men det gjelder ikke for Birkenes.
– Vi har ikke merket noe utmeldingsskred. Statistikken viser at hos oss har tallet ligget stabilt mellom 5 og 10 hvert år, og hittil i år har vi fått 10 utmeldinger, sier sogneprest Gunnvor Hofseth.
2015 var rekordår når det gjelder utmeldinger av Den norske kirke (Dnk). Da meldte i overkant av 15.000 personer seg ut. 2016 slår denne rekorden, så langt er over 25.000 utmeldt. Det er den største utmeldingen i kirkens historie, og noe av dette skyldes bedre tilgjengelighet. Fra 15. august kunne utmelding skje gjennom den nye elektroniske løsningen.
Ved årsskifte var 77,3 prosent (3.979 personer) tilknyttet Dnk i Birkenes, 9,6 prosent (494 personer) var tilknyttet andre trossamfunn og 13,1 prosent (674 personer) ikke tilknyttet noe.
Sterke tall fra Birkenes
Dnk i Birkenes hevder seg godt i forhold til landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Agder og Telemark bispedømme. Der var tallene henholdsvis 73 og 71,8 prosent. Ved første øyekast er det kanskje overraskende at Agder og Telemark bispedømme ligger så lavt på medlemstallet – i Hamar bispedømme er hele 82,2 prosent tilknyttet Dnk. Ved nærmere ettertanke har det nok sammenheng med at Sørlandet har mange personer tilknyttet andre trossamfunn. Men Birkenes er tydeligvis ikke helt typisk for Agder. Vi avlegger et besøk på kirkekontoret og spør sokneprest Gunvor Hofseth. Hvordan tolker soknepresten disse tallene?
– Jeg tolker det slik at tradisjonene står sterkere her enn i bynære strøk. Til tradisjonene hører også det å tilhøre et trossamfunn. Her er det nok noen forskjeller på by og land. Det er kanskje sånn at generasjoners tilknytning til menighet, kirke og kirkegårdene skaper tilhørighet og lojalitet og hjelper folk til å se de store linjene i livet, sier Hofseth.
Gode samarbeidsforhold lokalt
Det er registrert 56 trossamfunn med medlemmer bosatt i Birkenes. Det er riktignok ikke 56 forskjellige trossamfunn, for det er registrert flere menigheter både for islamske menigheter og pinsemenigheter. Til sammen er 486 personer registrert tilknyttet andre trossamfunn i Birkenes.
– I Birkenes er det et godt forhold mellom den lokale kirke, bedehuset og frikirken. Vi prøver å jenke oss etter hverandre og samarbeider der det legger seg til rette for det. Det innbyr ikke til kamp og strid, og da heller ikke utmeldinger, sier soknepresten.
– Hvordan har kirkens homofilivedtak påvirket Birkenesmenighetene?
– Etter utmeldingstallene å dømme, ser det ikke ut til å ha påvirket menighetstilhørigheten i særlig grad. Men det betyr ikke at folk er likegyldige til det som skjer på Kirkemøtet og i Den Norske Kirke sentralt. Selvfølgelig går diskusjonene i Birkenes også, men de fleste tenker nok at det er uenigheter vi får leve med. Mange vurderer nok også hva alternativet eventuelt skulle være, og finner ikke noe de kan kjenne seg hjemme i andre steder. Dette handler jo mye om tilhørighet, sier Hofseth.
Betalingskirke?
– Er det slik at de som ikke er medlemmer og som henvender seg til presten eller kirkevergen med et problem, må betale for hjelp?
– Hvis mennesker trenger ei skulder å gråte ved eller et menneske å snakke med, så spør vi selvfølgelig ikke om medlemskap. Vi har lang erfaring og god kompetanse på å hjelpe mennesker i mange av livets situasjoner. Men det å ikke være medlem har jo noen formelle konsekvenser. En må for eksempel leie kirka til vigsel eller begravelse hvis en ikke er medlem. I tillegg melder en seg jo ut av en lokal sammenheng og en tilhørighet som kan være god å ha, ikke minst ved de store anledninger i livet, sier Hofseth
– Så da har man altså ikke så mange fordeler ved å være medlem i Dnk?
– Noen verdier i et menneskeliv lar seg ikke så enkelt måle og veie ut fra tap og vinning. Det å være med i et større fellesskap og kjenne seg hjemme der, har stor verdi for de fleste mennesker. Det er vondt hvis en av samvittighetsgrunner melder seg ut, og samtidig kjenner seg hjemløs etterpå. Og selv om en ikke alltid gjør seg bruk av dette fellesskapet til daglig, så ligger det der, som et godt fundament for livet. Med tanke på den oppvoksende slekt, er det fint å kunne være med i den lokale menighetens mange tiltak for barn og unge. Men uansett må vi alltid respektere de valg den enkelte kommer fram til. Det er jo ingen tvang å være med i et kirkesamfunn, sier soknepresten.
