I forrige nummer av Birkenesavisa flesket Nei til K5 -folket til med en dobbeltsidig annonse med argumenter mot kommunesammenslåing.
LESERBREV: Annonsen oppfattet jeg som et godt innlegg i debatten fra nei-siden. Debatten er tjent med nøkternhet og saklighet, så honnør til gode politikerkollegaer på nei-siden i Birkenes for å bidra til dette! Det er ikke ironi fra min side. Jeg mener det. Mange av argumentene har jeg stor forståelse for, men jeg synes nei-siden omgår det vanskeligste temaet. Nemlig at regjeringen ønsker en kommunereform og den styrer virkemiddelbruken deretter.
Noen kaller det frivillig tvang, men sånn er politikken, det er makta som rår. Det blir for lettvint fra nei-siden å avfeie politikken fra sentralt hold med at de økte overføringene, «gulrøttene», er småpenger, sammenlignet med omstillingskostnadene for reformen. Det blir også lettvint å velge å la være å snakke om endringene i inntektssystemet, «pisken», som innebærer at Birkenes vil tape penger. Nei-siden hevdet lenge at endringene i inntektssystemet ikke kom til å bli vedtatt. Hvor i all verden hadde de det fra? Nå blir det noe av.
For Birkenes slår dette negativt ut om vi velger å stå aleine, fordi vi er en liten, sentrumsnær kommune som er et hovedkriterium for å få basistilskuddet redusert. Det vil få virkning for 2017 budsjettet. Det betyr at motstanderne av reformen bør spytte på blyanten for å finne de millionene som skal til for å holde kommunen i gang på forsvarlig vis. Om folk nå går til stemmeurnen med en politisk ønskekvist i hånden, uten å tenke på virkeligheten, må jeg si jeg blir bekymret.
Hva hjelper det å peke på en undersøkelse som viser at folk i en liten kommune er litt mer fornøyd enn folk i en stor kommune, når forutsetningene vi har for å være lykkelig som liten er endret? Vi kan lokalt dømme reformen nord og ned. Vi kan stemme nei og protestere, men som politiker er jeg nødt til å forholde meg til politikken som føres fra sentralt hold i dag. Joda, jeg kan velge å stemme nei med bind for øynene, uansett konsekvenser, og håpe på ny regjering i 2017, men er det ansvarlig? Spesielt med tanke på at det var Ap og Bjarne Håkon Hanssen som åpnet kommunereformballet ved innføring av den økonomisk krevende samhandlingsreformen i 2012. Ap kommer neppe til å lette ansvarsbyrdene kommunene bærer om de kommer til makten i 2017.
Venstre, sammen med flertallet av politikerne i kommunestyret i Birkenes, ønsker å bidra til at befolkningen får best mulig tjenester og ikke flest mulig politikere de kan prate med på butikken. Som Bjørn Knudsen, leder i utdanningsforbundet peker på, er vi nødt til å øke inntektene. Barna, ungdommene og befolkningen fortjener dette. Da må vi hente inntektene der de finnes. De finnes i statskassa som regjeringen har hånd om. Da må vi også være realistiske og innrette oss slik at pengene som følger reformen kommer folk flest til gode! Godt valg!
Ole Morten Vegusdal
Birkenes Venstre
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
