Birkenesavisa ringte meg og utfordret meg til å skrive noen juletanker. Jeg har i grunnen tenkt mye på jul i det siste, for jeg skal ha mange andakter og prekener i jula. Her kommer noen spredte tanker, om livet og om jula.
I år blir det min første jul som prest. Jula er i gang i hodet for lenge siden og barnehager og skoler skal innom kirkene nå før jul. Hva kan være fint å fokusere på, hva trenger folk å høre? Hva kan de kjenne seg igjen i? Jeg skal gjøre mitt til å få noen gode stunder i kirka. Vi skal glede oss, undre oss, kjenne på fellesskap og tradisjoner. Jeg ser frem til å holde gudstjenester i Herefoss og Vegusdal på julaften og i Birkenes på 1.juledag. Året avsluttes med nyttårsgudstjenester i Herefoss og Birkenes. Jeg håper vi sees.
Det er snart ett år siden jeg begynte som prest i Birkenes. Jeg har møtt mange av dere i løpet av dette året. Mange av møtene har gjort stort inntrykk. Jeg føler meg takknemlig som får møte mennesker så tett inn på livet. I glede, sorg, lykke og spenning har jeg møtt folk i alle aldre. Det er fint å møte dere igjen på butikken, på gata og i kirka. Etter å ha bodd på Birkeland i om lag 3 år, er det en overgang å nå være en mer offentlig person. Jeg vil si takk for tilliten til dere jeg har møtt. Det er fint å merke at man stoler på presten. Det håper jeg kan fortsette. Kirka skal være noe trygt og solid, noe som ikke tæres av tidens tann. Noe som er der som et grunnfjell uansett hva som skjer i livet. Døpefonten i Vegusdal kyrkje fra 1100 tallet er en påminnelse. En påminnelse om at vi har holdt på noen år med sammenhengende drift med prester og gudstjenester for folket her i området. Jeg blir ydmyk av å tenke på tradisjonen jeg får være en del av.
Jeg trives. Det er helt klart. Det er et privilegium å formidle et godt budskap i en verden som er mangfoldig og krevende. Livsnært og relevant er to stikkord jeg prøver å jobbe etter. Budskapet om Jesus må ha relevans her og nå. Det vi hører på søndag, bør vi kunne bruke på mandag. Det må også snakkes ærlig sant om livet. Livet byr på så mye forskjellig. Det er urettferdig til tider. Noen ting i livet bare kommer, andre ting kan være resultat av valg man har tatt. Ingen er perfekte, heller ikke presten. Vi gjør så godt vi kan stort sett. Gud har nåde nok til alle.
Jeg tror jeg kommer med noe godt som prest, noe trygt, noe med lang tradisjon, et gammelt budskap om at Gud har kommet til jorden. At Jesus gjorde det slik at vi kan ha mer kontakt med universets skaper. Livet har en mening og et formål, men det kan oppleves meningsløst til tider.
I året som har gått har jeg fått være med på intens lykke ved bryllup og barnedåp. Gleden i øynene på de involverte har vært fantastisk. Kontrasten har vært stor til fortvilelse og gråt i begravelsene, bunnløs sorg over tapet av et menneskeliv.
Hvordan blir jula for dere? Dere som leser dette? Jeg vet at det fins så mange slags hverdager og livssituasjoner. Jeg har fått innblikk i mange familier på Birkeland. Det er ikke alt som er like enkelt. Kanskje det er første jula alene for noen. Kanskje er det første jula uten den du har bodd sammen med i årevis. Andre igjen har nye «julegleder» i år: første jul med barn i huset, første jula du kommer hjem til jul. Da tenker jeg spesielt på elevene på folkehøyskolen. De har jeg også fått møte flere ganger i høst. Fra alle kanter av landet og av verden har de kommet hit til Birkeland. Noen skal hjem til jul, noen skal ikke. Noen gruer seg, andre gleder seg.
Hva er en god jul for deg? Hva skal til for å finne julefreden? Jeg tenker på den følelsen jeg får når jeg har tatt den første biten av pinnekjøttet, smaken av jul for en vestlending. Jeg tenker på roen som kommer senere på julaften når man er god og mett, pakkene er pakket opp, barna er fornøyde og er opptatt med gavene. Og jeg tenker på 1.juledag som er stille og fredelig, med fokus på familien.
En god jul for meg er også å fokusere på det man kan være takknemlig for. Jeg er først og fremst takknemlig for at Gud tok seg bryet å komme ned til jorda, til Betlehem. «Han kom fra himlens høye slott, ned til vår arme jord» Takknemlig er jeg også for familien min og jobben. Det er ingen selvfølge å ha jobb. Mange har nå første jula som arbeidsledig.
Kanskje du ikke har helt tro på at du kan finne julefreden? «Fred på jord» og «glade jul» kan være en klisje for mange. Det er sagt så mange ganger og samtidig så vanskelig å oppnå. Hva kan vi gjøre for å skape fred for hverandre? Hva kan du gjøre for å skape fred i familien, fred i nabolaget, fred på jobb, fred i hjertet? Jeg tror vi må begynne med oss selv. Vi kan la oss inspirere av Jesus, vi kan la Guds Ånd virke i oss og få drahjelp til å leve, men vi bestemmer selv og må ta ansvar selv. Fred på jord er mye opp til oss.
Jeg ønsker dere alle en fredelig jul!
Frode Eikrem,
sokneprest
