170 skolebarn har nytte av at folk samles til basar i en hage på Rugsland.
– Nå som det er fjerde året med basar begynner det å bli rutine på ting. John Deere-traktoren er på plass, og det vil nok glede mange barn, sier Toril Espegren.
Over sommeren er det igjen duket for basar i hagen på Rugsland. De tre forrige har sikret fire klasserom til skolen El Mirador i Arequipa. Det hele starter for nesten ti år siden da Arild Espegren arvet en sum penger, som ble starten på et skoleprosjekt i Perus nest største by.
– Hagen vår har vært full alle disse årene, og i år er samme opplegg som alltid med salg av peruansk mat, lek for barna og mye annet gøy, sier Espegren.
Har fått stor gave
Spesielt i år er at en privatperson på Birkeland har gitt 200.000 kroner i gave. Sammen med inntektene fra basaren, og en fadderordning, gjør pengene fra Birkenes det mulig å drive skolen som ligger i en bydel som ikke hadde skole fra før.
– Det konkrete bidraget gjør at vi kan bygge ut fortere enn vi hadde tenkt, sier Espegren.
I 2007 var det 14 barn i skolens barnehage, i dag er det 170 barn i 1. til 6. klasse pluss en håndfull barn i barnehagen. Mens peruanerne har ansvar for den daglige driften er det ekteparet Espegren som sikrer finansieringa.
– Fadderordninga sikrer skoleuniform til barna, lønn til lærerne, og alt annet som kreves til den ordinære driften. Fadderne våre er utrolig viktige støttespillere, sier hun.
Drar ned for ett år
I millionbyen Arequipa har skolen fått et godt omdømme. Foreldrene setter stor pris på skolen, og det har blitt bygget lekeplass og andre permanente løsninger.
– Barna slipper å bruke penger på buss, og de kan gå til skolen. De har en trygg skolevei, og får nå også frokost på skolen, sier hun.
Noen av elevene er mer fattige enn andre, og hvert år har Espegren tatt turen til Peru for med egne øyne å se på både elevenes og skolens utvikling. 10. august drar ekteparet ned for en lengre periode.
– Utviklinga gjennom disse årene har vært fantastisk. Det går fint å drive en skole uten tipp topp bygninger, men ikke uten godt miljø og en god atmosfære. De som jobber der bryr seg om skolen, og lærerne bryr seg om elevene, sier Espegren.
Selv har hun bodd syv år i landet, mens ektemannen har gjort det samme i 13 år. To av deres barn er født der, og nå gleder Espegren seg til å handle i de samme butikkene, og gå tur i de samme parkene som før. Neste sommer er de tilbake i Norge, og i denne perioden har styret ved skolen kommer med noen ønsker om hvordan de skal bruke tida i Peru.
– Jeg skal blant annet undervise litt i engelsk, besøke foreldrene og hjemmene til barna, og drive kompetanseheving på forskjellige måter. Det skal bygges ganske mye dette året, så mens jeg tar meg av pedagogikken, styrer Arild økonomien, sier hun.
Soldager og jordskjelvfare
I Peru venter 300 soldager i året. For tida er det derimot kaldt i landet, og skoledagen begynner senere enn normalt for å få tid til å varme opp klasserommene.
– Vi skal bo i et trygt hus som er jordskjelvsikkert, mens barna på skolen bor i farlige hus som kan falle sammen. Slik er det dessverre, at slike ting går utover de fattige, sier hun, og legger til:
– Derfor er det viktig at vi bygger flere jordskjelvsikre klasserom på skolen. Nå har vi fire.
Før duoen fra Rugsland setter seg på flyet skal hordene samles i hagen. Espegren har denne oppfordringa til folk i Birkenes:
– Folk må komme som de alltid pleier, og fylle opp lommene med kontanter. Ha godt med penger, og anbefale gjerne basaren til venner og kjente. Vi satser som alltid på godt og lagelig vær, men kjører uansett.
