Feirer 25 år sammen

Elevene på kulturskolen har åpenbart en ting til felles. De elsker det de driver med.

– Det er jo trommisen som er sjefen, og holder takt og rytme. Går vi ut av takta, går det galt for resten, også, sier Ole Ruhaven.

Sammen med Jonas Brennsæter er han en av flere som frivillig har tatt på seg denne sjefsjobben i kulturskolen. De skal holde takta, og dermed legge grunnlaget for samspillet lørdag.

– Av og til er det spennende, og litt skummelt, for vi vet jo hva som skjer om vi dummer oss ut. Når takta går ned, er det som regel trommisen sin skyld, sier Ole.

Brennsæter på sin side, forsikrer om at de har øvet hver kulturskoletime siden sommeren. De har øvd både på samspill og forskjellige sanger, og føler seg klare til jubileumskonserten.

– Jeg fikk mitt første trommesett da jeg var tre år, og har siden den gang likt å spille trommer. Jeg har også alltid hatt god takt, sier Jonas, når vi spør hvorfor han valgte kulturskolen.

Alle på scenen samtidig

Viktoria Posti-Lindland synger på kulturskolen på tredje året. Også hun har alltid likt å synge.

– Her på kulturskolen lærer vi veldig mye nytt, mye noter og mange øvelser. For eksempel har jeg lært at klangen blir bedre om man synger med mage, sier hun.

Lørdagens storstilte konsert gleder hun seg til.

– Ja, og det blir ekstra gøy at alle elevene skal spille og synge samtidig, sier Viktoria.

Når nesten alle elevene ved kulturskolen skal øve samtidig blir det trangt, selv i den romslige kulturarenaen på Valstrand. Viktoria og Børge Brakestad har funnet seg ett piano i en liten gang. For ham var det nesten tilfeldigheter som gjorde at bassen ble hans instrument.

– Jeg spiller jo i et band, Nameless 5, og siden ingen andre av bandmedlemmene spilte bass, valgte jeg det, sier han.

Nå er han godt fornøyd med den avgjørelsen, og forteller hvorfor han liker bassen.

– Bassen merkes veldig godt, og dessuten lager den en lav og fin lyd, sier Børge.

Godt sted å være

Mens de to sitter der i ganga, og utforsker pianoet, kommer Anne Martine Justvik forbi og vil ha en hånd med i pianospillet. Til tross for at hun egentlig ikke spiller piano.

– Men jeg har nettopp lært meg denne, sier hun, og setter i gang.

Som Viktoria er det stemmen som er hennes instrument.

– Kulturskolen er en god plass å være, her har jeg lært mye. Jeg tror kulturskolen er viktig for musikkinteresserte barn og unge som får kjenne på et felleskap og bli godt kjent, sier Anne Martine.

Tror det ville vært kjedelig uten

Kulturskolens rektor tror Birkenes hadde vært et kjedeligere sted uten 25-åringen.

– Vi feirer med brask og bram til helga. Alt vi har konsentrert oss om denne høsten er jubileumsforestillinga, men likevel har vi hatt superkort tid, sier Nina Martinsen.

I år feirer nemlig kulturskolen i Birkenes og Lillesand 25 år. Det feires med to gratiskonserter lørdag, hvor alle skolens elever spiller en liten eller større rolle.

– Det blir veldig få solister til helga, for akkurat nå er det samspillet som er i fokus. Det blir energi og glede fra scenen, og det skal ikke være noe tvil om at vi er glade i kulturskolen, sier Martinsen.

Samspill er også nøkkelen til at det er et 25-års jubileum å feire. Det fantes nemlig kulturskoler både i Birkenes og Lillesand før dette, men for 25 år siden ble de slått sammen. Rektoren på kulturskolen holder nå kontroll på 20 lærere og 250 elever.

– I 17 år har jeg vært på kulturskolen, og de tre siste som rektor. Det er en heidundrende jobb, med mye å holde styr på. Vi favner om to store kommuner, og forholder oss til to forskjellige kommunebudsjett, sier Martinsen.

Fortsatt under utvikling

Tida som rektor betegner hun som spennende, og lærerik. Mye kunnskap er fordøyet på kort tid.

– Men jeg hadde ikke klart det uten de fantastiske lærerne vi har. Mange har små stillingsbrøker, men de lever og ånder for elevene når de er her, sier rektoren.

– Hva slags 25-åring snakker vi om?

– Vi er en kulturskole som er underveis, og i utvikling. Nye rammer gjør at vi satser enda mer på lavterskeltilbud og gruppeundervisning. Samtidig skal vi satse på talentene, sier hun, og fortsetter:

– Kulturskolen har lenge beveget seg i mellomsjiktet, men nå skal vi favne bredt både den ene og andre veien.

Hun tror innbyggerne allerede har merket en kulturskole i endring. Nylig har de begynt med instrumentkarusellen som gir elevene mulighet til å prøve fire forskjellige instrumenter gjennom skoleåret. I den andre enden av skalaen satses det på musikkteori, hvor elevene får gå i dybden å finne ut hva musikk egentlig er.

– Hva ville Birkenes vært uten kulturskolen?

– Jeg tror det ville vært en kjedeligere kommune uten kulturskolen, færre unge ville turt å stikke seg fram. Hva ville UKM vært uten kulturskolen? Birkenes er rik på kultur, og kulturskolen er en del av det store bildet, sier hun, og konkluderer:

– Ja, jeg tror vi har betydd en hel del for både Birkenes og Lillesand.