Anders Høgseth beskriver det som en ut av kroppen-opplevelse å få en laks på over fire kilo. I framtida kan det kanskje tas ut tre ganger så mye laks fra elva.
En laksefisker krever nøyaktighet, så 4 kilo, blir rettet 4,1 kilo laks som nå er vel røkt og delvis spist. Laksesesongen er over for denne gang, og folk forbereder seg til elgjakta. Men det er på sin plass med en oppsummering før man løper videre.
I 2016-sesongen er det håvet opp 560 laks med samlet vekt på 1.873 kilo. I 2011, som er rekordåret i nyere tid ble det fisket 894 eksemplarer med samlet vekt på 2.939 kilo. Men 2016 var bedre enn både 2013, 2014 og 2015. Statistikken viser dessuten at gjennomsnittsvekta i 2016 var på 3,34 kilo.
Den største laksen i år ble fanget av Lars Einar Reme den 2. juli. Den var på 12 kilo og ble tatt i sone 2, som er nedstrøms Boenfossen. Men det også tatt stor fisk i sone 4 som strekker seg fra Kjærestrøm til Fossane. Inge Nesset dro i land en på 7,2 kilo der.
Vanvittig deilig
På hjemmesidene til laksefisk.no er det detaljerte fangstrapporter, og noe har til og med meldt inn med bilde. Anders Høgseth (27) fra Arendal fortjener nesten premie for sitt bilde.
– Det var det første skikkelige laksen jeg har fått i mitt liv. Har fått en del sjøørret tidligere, men å trekke laksen her kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevd tidligere. Enorme krefter, sier Høgseth.
– Det er jo nesten en sport, det kalles hvert fall for sportsfiske og da går det an å spørre: hvordan føltes det?
– Det var skikkelig vanvittig og helt sprøtt. Når jeg ser tilbake på det var det nesten som en utenfor kroppen opplevelse. Det tok sikkert ikke mere enn 5 minutter fra den slo til og til jeg hadde den inne, men i ettertid står det for meg som minst en halv time, sier Høgseth.
– Du er fra Arendal. Er det ikke mere naturlig å fiske i Nidelva?
– Jeg synes den er litt kronglete og vanskelig å komme til i. Derfor tar jeg heller noen turer til Tovdalselva, og sone fire – fra Kjærestrøm til Søre Herefoss er bra for meg, sier Høgseth
Ha utviklingspotensial
For 20 år siden hadde laksen forsvunnet fra Tovdalselva.
– Tovdalselva har et stort utviklingspotensial, og det går helt klart riktig vei. Det er bedre enn for 10 år siden og betydelig bedre enn for 20 år siden, sier Frode Kroglund hos Fylkesmannen.
I stedet for å åpne opp for laks fra forskjellige vassdrag ble det importert egg fra Storelva i Tvedestrand, som ble klekket i Tovdalselva. Dermed ble det bygget opp en egen Tovdalsstamme.
– Dette ser ut til å ha vært vellykket. Vi gjorde på en litt annen måte i Mandalselva, hvor laksen også var utdødd. Der satt vi ut yngel, og det har ikke vært fullt så vellykket, uten at vi helt vet hvorfor, sier Kroglund.
– Hva er målet for elva?
– Vi har vel ikke satt et konkret mål, men det bør være mulig å høste nærmere ti tonn. Altså en femdobling fra i dag, og da er vi på høyde med Lærdalselva og andre elver som er berømte i laksesammenheng. I fremtiden vil kanskje kongen til komme til Birkeland for å fiske, og til og med overnatte på motellet. Kanskje det skal være målet? Men da må mange gode krefter spille på lag, understreker Kroglund.
Han nevner flere faktorer som må på plass. Ikke minst må samarbeidet mellom grunneierne og kommunen forsterkes og vedlikeholdes. Det må legges til rette for overnatting i forskjellige former, reguleringsplaner må ta hensyn til gyteplasser og andre ting som kan være av betydning, og vannkvalitet i elva er vesentlig. Det er viktig at kommune og grunneiere trekker sammen i samme retning, og det er et stort inntektspotensial både for grunneiere og kommune.
– Hvis kommune og grunneier gjør sitt, så kan vi overlate til naturen å gjøre resten, men vi må arbeide med – og ikke mot naturen skal det går bra, sier Kroglund.
Men det er tydeligvis mange skjær i sjøen. Kroglund forteller at det for 40 år siden vendte opptil 15 prosent av laksen tilbake og formerte seg. Nå er tallet nede i 5 prosent. Det kan skyldes at havstrømmene har forandret seg, temperaturen i vannet har forandret seg, de må forbi ganske mange oppdrettsanlegg både langs Norges kyst og andre kyster, drivgarnsfiske til havs er intensivert og Røkke og andre fisker både mye laks og kanskje overfisker laksens næringsgrunnlag. Men laksen som vandrer opp Tovdalselva ser heldigvis ut til å ha sluppet unna lakselus
– Det er store svarte hull i vår kunnskap. Men det vi vet noe om, kan vi gjøre noe med, og da må ikke bare grunneiere og kommune spille på lag. Det er mange aktører som må samspille dersom vi skal lykkes i blant annet Tovdalselva, sier Kroglund.
