Mandag kom de første signalene fra den blåblå regjeringen om hvordan det framtidige kommune-Norge skal se ut. Da la kommunal- og moderniseringsministerens hurtigarbeidende ekspertutvalg fram sin første delrapport om «kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene.»
Utvalgets konklusjon er at kommunene bør ha minimum 15-20.000 innbyggere for at de skal kunne «løse dagens oppgaver og utvikle dem på en god måte for innbyggere, lokalsamfunn og næringsliv.» Det betyr i såfall en massiv kommunesammenslåing på Agder. I Aust-Agder er det for eksempel kun Arendal og Grimstad som oppfyller kriteriet om folketall.
Debatten om kommunestruktur har pågått lenge, og forslagene om hvordan den bør se ut har vært tallrike. Det eneste de har til felles er at de er ulike. En av de – foreløpig – siste til å tegne opp det nye kommunekartet på Agder er vår egen ordfører Arild Windsland. Han foreslår like godt å legge ned fylkeskommunene til fordel for fire storkommuner som favner alle dagens 30 agderkommuner.
Ordførerens begrunnelse for forslaget er frykt for at Agder vil forvitre og havne i skyggen av Telemark på den ene siden og Rogaland på den andre siden dersom man er ikke er tidlig ute med å definere seg som en region med Kristiansand som den naturlige storbyen.
Windsland er også klar på at kommuner på Birkenes’ størrelse vil ha problemer med å levere fullgode tjenestetilbud i framtida. Da må det enten mer interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåing til. Og en sammenslåing med Lillesand, som er foreslått tidligere, er ikke hensiktsmessig, da kommunen fortsatt vil bli for liten, mener ordføreren. Dessuten er faren tilstede for at bygdekommunen Birkenes vil drukne i bykommunen Lillesand.
Det er spenstige ideer Windsland lanserer. I likhet med ordføreren har vi tidligere vært skeptiske til kommunesammenslåing. Kommunene har stor sett klart seg greit på egenhånd, både praktisk og økonomisk, og brukerundersøkelser har vist at små kommuner har levert minst like gode tjenester som større kommuner.
Det tror vi langt på vei de gjør fortsatt. Men bildet er i ferd med å endre seg. Stadig nye halvfinansierte reformer kombinert med voksesmerter i form av utgifter som øker raskere enn inntektene gjør at kommuner som Birkenes får en stadig tøffere jobb med å levere budsjetter i balanse.
Når fagmiljøene på enkelte tjenesteområder består av en halv stilling, og oppgavene må utføres med et konstant press om kostnadskutt og effektivitet hengende over hodet, blir det heller ikke lettere for småkommunene å rekruttere kompetente fagfolk. Derfor vil kommunesammenslåingene tvinge seg fram. Venter han bare lenge nok, vil kommunalminister Jan Tore Sanner neppe behøve å bruke tvang.
Om Agder skal bestå av fire eller ti kommuner har vi ingen klare formeninger om foreløpig. Felles bolig- og arbeidsmarked, samferdsel og arealdisponering bør være tungtveiende kriterier. Aller viktigst er det imidlertid at alle innbyggerne i de nye kommunene sikres et best mulig tjenestetilbud, uansett hvor de bor i kommunen.
