NIFS: Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen brukte mange motiver fra Svartedauden. Her er Pesta framstilit som ei gammal kjerring som hjemsøker bygdene.
Med «Farsotter gjennom tidene – fra Svartedauden til Ebola» som ledesnor for kvelden, vil professor i infeksjonsmedisin og tidligere rådgiver i Verdens Helseorganisasjon, Bjarne Bjorvatn, innlede.
– Fattigdom, uvitenhet og dårlig hygiene er forutsetninger for epidemisk spredning av smittsomme sjukdommer. Også norsk historie har mange beretninger om farsotter som førte til lidelser og store tap av menneskeliv, framholder Bjorvatn. De fleste har hørt om Svartedauden i 1349, da minst en tredel av landets befolkning omkom. Etter den kom barnedauden i 1359-60 og drepsotten i 1370-71.
– Var det ikke pesten, var der nok av andre, uhyggelige farsotter som krevde liv. For mange av dagens unge er sjukdommer som pest, kolera, syfilis, radesyke, kopper, tyfus, dysenteri, lepra, tuberkulose, spanskesjuke, difteri, meslinger og polio ukjente. Men eldre folk vil kanskje minnes beretninger om hvordan sotten i enkelte heimer krevde nesten heile barneflokken, eller hvordan småbarn ble sittende igjen foreldrelause da sjukdommen dro fra bygda. Den dag i dag kan en på kirkegårdens gravsteiner lese seg til slike familietragedier, framholder professoren, som vil nevne noen av de epidemiske sjukdommene som i historisk tid har herja i Norge og gi eksempler på hvordan mangelfull personlig og offentlig hygiene kan øke smittefaren. Han vil også si litt om epidemier som SARS og Ebola, som i seinere tid har skapt skrekk og sorg i fattige land med dårlige hygieniske forhold, og vise bilder for å illustrere deler av innlegget. Publikum oppfordres til å bidra med egne historier om kveldens tema, og etterpå kan det passe godt å ta en titt på museets vandreutstilling om hygiene og reinslighet.
Torsdag 13. november, altså, i Knutson-salen på Grasham, og arrangementet starter klokka 19.00.
