FLAKSVATN: Beboerne i den lille grenda et par kilometer fra Birkeland sentrum reagerer på forslaget om at de nå skal få adresse Birkelandsveien.
Blir det kommunale navneutvalgets forslag vedtatt, vil alle eiendommer langs riksvei 41 fra Fritun-krysset i Birkeland sentrum til fylkesgrensa mot Vest-Agder på Drangsholt få adresse Birkelandsveien. Ettersom Birkelandsveien starter på grensa mot Lillesand vil beboere på Flaksvatn kunne få Birkelandsveien 1500 som adresse, frykter beboerne.
I et høringsinnspill signert 27 av dem gir de klart uttrykk for at de fortsatt ønsker Flaksvatn som adresse, men med husnummer. «Flaksvatn er et stedsnavn med mye historie. En endring av adressen, til Birkelandsveien, vil gjøre at man over tid mister historiske stedsnavn og tilhørigheten til disse», skriver flaksvatnbeboerne, som mener det dessuten vil bli vanskeligere å finne fram dersom adressen endres til Birkelandsveien. «Hensikten med at hvert hus har eget husnummer må være at det skal være lettere å finne frem. Vårt forslag gir en bedre forklaring på hvor adressen geografisk hører til», skriver beboerne og minner om at stedsnavnene på den aktuelle veistrekningen utover dalen har eksistert i mange generasjoner. Da bør de bevares selv om eiendommene får husnummer, mener de.
Så lenge utrykningskjøretøyer og liknende funksjoner har GPS-tilgang, spiller det liten rolle hva adressen er, så lenge den er riktig, mener flaksvatn-folket, og påpeker at Flaksvatn-navnet allerede er innarbeidet i alle moderne kart.
Beboerne på Østre Mollestad slutter seg helt og fullt til prinsippet i innspillet fra Flaksvatn. «Vi ønsker også at husstandene på Mollestad skal ha adresse Mollestad, men at man får tildelt husnummer. Mollestad er også et stedsnavn med mye historie, og som de aller fleste vet hvor er. En endring av adressen til Birkelandsveien vil gjøre at en over tid mister historiske stedsnavn, lik mange andre gamle stedsnavn og tilhørighet til disse», heter det i høringsinnspillet signert 30 mollestadbeboere.
… og på Risvand
”Risvandsveien er et innarbeidet navn som er brukt i over 100 år, helt siden veien etter opparbeidelse ble overlevert fylket august 1913”, skriver Jens Risvand i sin innsigelse mot det kommunale navneutvalgets forslag om å endre navnet på Risvandsveien til Grimenesveien.
Han ber også om at anvisningsskiltet ved avkjørselen fra riksvei 402 ved Øvre Birkeland blir endret tilbake til slik det var før 1961. Da viste skiltet veiens endepunkt Ås. Etter at forbindelsesveien mellom Risvand og Tingsbekk ble bygd i 1961 ble skiltene både på Øvre Birkeland og Storemyr (som viste vei til Tingsbekk) byttet ut med skilt som viste Grimenes. I tillegg kom det opp et Grimenes-skilt ved veikrysset på Risvand. Dette skal ha skjedd uten at oppsitterne langs Risvandsveien fikk vite noe før de nye skiltene var på plass.
«Dette medførte ergrelse, og de var svært skuffet over hva som hadde skjedd og ikke minst framgangsmåten», skriver Jens Risvand, som kan fortelle at den endrede skiltingen kun har medført ulemper for de som sogner til Risvandsveien.
«Det er stadig misforståelser og feilkjøringer som også medfører økt trafikkbelastning», skriver han. Risvand ønsker Ås-skiltet tilbake på Øvre Birkeland, så kan det eventuelt settes opp et skilt med Storemyr på i veikrysset på Risvand, ettersom Storemyr er neste offentlige veikryss. Han underbygger ønsket med at det er langs strekningen fra Øvre Birkeland til Ås at bebyggelsen ligger, og hvor det er aktuelt å bygge nye hus.
Birkenes kommune kommenterer:
– Bør ha helhetlig adressering
Bakgrunnen for valget av Birkelandsveien som adressenavn på alle eiendommer fra Lillesand-grensa til Drangsholt ligger i regelverket som sier at en bør ha en helhetlig adressering så langt det lar seg gjøre, blant annet av hensyn til utrykkende enheter som brannvesen og ambulanse, opplyser Jakob Olaus Mo i kommunens navneutvalg. Navneutvalget er nå i gang med å gjennomgå de innspillene som er kommet.
– Vi har hatt første runde i dag (tirsdag), og skal fortsette med det rimelig kjapt. Noe av poenget med en høring er jo at en skal få innspill til forslaget som navneutvalget legger ut. Vi la ut ti-tolv adressenavn nå, og de øvrige har vi ikke fått innspill på, så da regner vi de som godkjent, opplyser Mo.
– Hvor stor er sjansen for at klagerne får medhold?
– Vi prøver å hensynta alle innspillene som kommer. Det er en utfordring å knytte det mot lokale navn, men i den grad det lar seg gjøre, så vil vi prøve det, svarer Mo, som også er saksbehandler i saken.
– Noen mener at informasjonen har vært for dårlig?
– Det synspunktet deler vi fullt ut. Det er gjemt vekk for mye på kommunens hjemmeside. Det er ett av punktene vi kommer til å endre på. I fortsettelsen vil vi annonsere i lokalpressa med henvisning til kommunens hjemmeside eller Servicetorvet i kommunen.
– Ifølge Språkrådet skal høringsfristen skal være to måneder, mens dere har hatt kun én måned?
– Dette er første gang kommunen har adressenavn ute på høring, så vi har følt oss litt fram. Vi tar til etterretning hvis høringsfristen har vært for kort, og skal selvsagt prøve å holde oss til de fristene som gjelder. Men det som er overordna er at kommunens innbyggere skal få en god og tydelig adressering, presiserer Jakob Olaus Mo.
