Vindkraftdebatten fortsetter

LISTA: Oversiktsbilde fra Lista Vindkraftanlegg, hvor kommunestyremedlemmer fra Birkenes var på befaring for noen uker siden. (Foto: Karl Johan Tveiten)

LISTA: Oversiktsbilde fra Lista Vindkraftanlegg, hvor kommunestyremedlemmer fra Birkenes var på befaring for noen uker siden. (Foto: Karl Johan Tveiten)


Det er fortsatt høyst ulike oppfatninger blant birkenesingene om E.ON Vind skal få lov til å bygge vindmøller på birkenesheiene eller ikke. Under kan du lese de fire siste leserinnleggene vi har fått inn om saken:

Vindkraftdebatten i Birkenes!

Vindkraftsaken Kjell Eirik StovelandLESERBREV. Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å engasjere meg i vindmølledebatten i Birkenes, men når Motvindstyret med flere kommer med så mange tvilsomme påstander, er det vanskelig å la være.
For det første virker det som om noen tror at naturen blir rasert i Birkenes. De som hevder dette, burde lese konsesjonssøknaden m.m. fra E.ON. Det totale området som er tegna inn på kart er 25 kvadratkilometer. Det er under 4% av kommunens areal. Inngrepet i naturen ved bygging av veier og ”mølleplasser” er oppgitt til 2-3 %, som blir under 0,70 kvadratkilometer.
Jeg har full forståelse for skepsis til det visuelle ved møllene, men kritikk av at det skal bygges ca. 4 mil med nye skogsbilveger, utbedring av riksveger, fylkesveger, kommunale og eldre skogsbilveger har jeg ikke forståelse for.
Jeg var for øvrig med i kommunestyre og formannskap i 80-åra da vi diskuterte kraftutbygging i
Tovdalsvassdraget. I vernegruppa den gang var Motvinds ”store mann”, Wiggo Svendsen, aktiv. Da var vindkraft et godt alternativ, men ingen trodde den gang at det kunne komme vindmøller i Birkenes. Videre hadde jeg og Wiggo en diskusjon om Tovdalsutbygging på Teinefossbrua, som ble tatt opp av Einar Bjorvatn for NRK Sørlandet. Da mente Wiggo at dersom vi måtte ha mer strøm, kunne det bygges gasskraftverk. Han hadde sjekka dette med Naturvernforbundet som mente det var helt greit.
Å gå inn på alle, etter mitt skjønn, tvilsomme påstander fra Motvind vil føre for langt. Men det undrer meg at Motvind kan hevde at E.ON manipulerer når de på møte på Valstrand la fram utbyggingsplaner og virkningen av utbygging. Har Motvind større kompetanse på vindkraft enn E.ON? De bygger tross alt vindmøller over hele verden.
Når det hevdes, fra en i Motvinds styre som er veterinær, at laksen i elva står i fare dersom det blir bygd vindmøller, taler i grunnen argumentasjonen for seg selv. Folk flest i Birkenes slutter kanskje nå å høre på Motvinds argumenter. Prikken over I’en var da Motvind hevdet at kommunestyret, som var til Lista, ikke hørte vindmøllene på grunn av at noen stod stille. Folk som var med stiller seg undrende til Wiggos påstand. Alle visste at 2 møller sto stille på grunn av vedlikehold. Over 20 sveiv jo.
Ved Pramsnes hadde Motvind satt opp et stort skilt. At Motvind bruker logo med kommunevåpenets form og grunnfarge, er antagelig ulovlig. Men at de setter inn 3 vindmøller istedenfor blad, må vel bety at de synes vindmøller i kommunevåpenet er finere eller bjørkeblad.

Kjell Eirik Stoveland

Hva tjener kommunen?

Vindkraftsaken Andreas FørsterLESERBREV. Alt tyder på at flertallet i kommunestyret kommer til å si JA til utbygging av vindkraft til tross for de enorme naturinngrepene og alle de andre negative konsekvensene dette måtte medføre.
Hva kommer kommunen til å tjene på det?
Første trinnet vil ikke være utbygd før 2015. Tidligst i 2016 kan kommunen få noe eiendomsskatt fra ikke en gang halvparten av det totale prosjektet. Vet kommunepolitikerne hvor mye E.ON faktisk kommer til å investere? Vet kommunepolitikerne eller administrasjonen hvilken innkjøpspris E.ON forhandler med leverandørene av masseproduserte vindturbiner om?
Hva skjer med kommuneøkonomien frem til de første ekstra skattekronene drypper inn i kommunekassen?
Vet kommunen om dagens ordning med eiendomsskatt for bruk og verk fortsatt eksisterer i 2018, når hele prosjektet eventuelt er ferdig utbygd?
Hvorfor kan ikke kommunen og E.ON avtale en annen økonomisk kompensasjon som avbøtende tiltak utover den lille og usikre eiendomsskatten?

Med vennlig hilsen
Andreas Förster

Vindkraftverk i Birkenes kommune

Vindkraftsaken Arild SyvertsenLESERBREV. Her er Birkenes kommune sitt svar til Andreas Förster sitt ”Åpent brev til politikere og administrasjon i Birkenes kommune”:

Prosessen
NVE har sendt konsesjonssøknaden fra E.ON vind på høring med frist for å avgi uttalelse innen 15. september 2013. Det ble avholdt informasjonsmøte den 10. juni på Valstrand kulturarena. Før informasjonsmøte var det åpent hus med anledning til å stille spørsmål til de konsulentene som har utredet konsekvenser av vindparken for ulike tema.
Kommunestyret vil få forlenget fristen for uttalelse 1 til 2 måneder etter 15. september. Dette er avklart med NVE. Det har blant annet sammenheng med at politikerne ønsker å få seg forelagt høringsuttalelser fra våre innbyggere, herunder grunneiere, interesseorganisasjoner, lag og foreninger. Dette er en stor og viktig sak for kommunen. Av den grunn må vi sørge for et best mulig beslutningsgrunnlag for kommunestyret. Det vil innebære at enkelte tema må kartlegges og belyses ytterligere i konsekvensutredningene. Sentrale vurderingstema er konsekvenser for natur, miljø og samfunn. Det er ikke noe tema om det skal satses på fornybar energi, herunder utbygging av vindkraft, her i landet. Det er vedtatt av regjering og storting og Birkenes må som kommune forholde seg til det.
Du skriver:
«Alt tyder på at flertallet kommunestyret kommer til å si JA til utbygging av vindkraft til tross for de enorme naturinngrepene og all de andre negative konsekvensene dette måtte medføre».
Vi synes ikke det er grunnlag i dag til å forskuttere utfallet av denne behandlingen i kommunen.
Det stilles spørsmål om hva kommunen kommer til å tjene? Herunder om kommunen vet hvor mye E.ON vil investere?
Dette er et sentralt tema under samfunn i konsekvensutredningen som må belyses ytterligere. I den sammenheng må en se på en trinnvis utbygging og hvordan grunnlaget for beregning av eiendomsskatt skal gjennomføres. E.ON vind opererer med investeringer på 1,9 til 2,2 mrd kroner. Det kan i følge konsekvensutredningene gi anslagsvis 9-15 mill i eiendomsskatt pr år avhengig av beregningsmåte og takst. Vi vil i denne sammenheng ta kontakt med kommuner som har etablert vindmølleparker og andre som har kompetanse på dette temaet.
Vet kommunepolitikerne eller administrasjonen hvilken innkjøpspris E.ON forhandler med leverandørene av masseproduserte vindturbinene?
Kommunen vet ikke noe om hvilken innkjøpspris E.ON forhandler med aktuelle leverandører av vindturbinene. Dette er ikke et tema som kommunen kan involvere seg i.
Hva skjer med kommuneøkonomien frem til første ekstra skattekrone drypper inn i kommunekassen?
Birkenes kommune har for tiden en anstrengt kommuneøkonomi. Vi kan imidlertid ikke se at kommuneøkonomien vil bli påvirket i negativ retning frem til ekstra skattekroner måtte komme i kommunekassa, hvis det blir gitt konsesjon for en utbygging. Kommunen mottar i dag inntekter fra verker og bruk på 7 ‰. En vesentlig del av disse inntektene kommer fra kraftoverføringslinjene gjennom kommunen.
Vet kommunen om dagens ordning med eiendomsskatt for bruk og verk fortsatt eksisterer i 2018, når hele prosjektet eventuelt er ferdig utbygd?
Ordningen med eiendomsskatt for verker og bruk i Birkenes kommune er en ordning som kan bli gjenstand for vurdering i hver budsjettbehandling. Nasjonale remmebetingelser for inntekter til kommuner, herunder skatt på næringseiendommer, kan også endres. Det gjelder også skatt på bolig/fritidseiendommer som ikke er innført i Birkenes kommune. Det gjelder også størrelsen på skatten i promille. Per i dag er administrasjonen ikke kjent med noen konkrete planer om å avvikle ordningen, verken lokalt eller nasjonalt.
Hvorfor kan ikke kommunen og E.ON avtale en annen økonomisk kompensasjon som avbøtende tiltak utover den lille og usikre eiendomsskatten?
Kommunen vil ta opp spørsmålet om avbøtende tiltak og eventuell økonomisk kompensasjon for ulemper som følge av en utbygging. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at dette må være tiltak og kompensasjoner som har relevans, dvs. kan knyttes direkte opp mot en evt. etablering av vindmølleparkene.

Med hilsen
Arild Syvertsen
Areal- og prosjektplanlegger

Når kraftprisen blir negativ!

Vindkraftsaken Wiggo SvendsenLESERBREV. Ja, du leste riktig. Søndag 16. juni satte tyskerne ny rekord. Da utgjorde vind- og solenergien hele 60% av den tyske elproduksjonen. Dette resulterte imidlertid i at elprisen falt til under null. Tyske kunder fikk i to timer ca 80 øre for hver kilowattime de brukte mens de franske kundene fikk ca 1,5 kr/Kwh! Dette skyldtes lavt strømforbruk og begrensede muligheter for eksport.
Men hendelsen illustrerer et av vindkraftens store problemer – den kan ikke lagres og ingen kan forutse når og hvor lenge den vil vare. Derfor må man ha annen produksjon i beredskap, dvs. olje, kull, gass eller kjernekraft. Hvis ikke ville strømforsyningen kollapse. Kvaliteten på vindkraft er altså langt dårligere enn for vannkraft.
Hendelsen i Tyskland er interessant også i et annet perspektiv – den forteller at selv i et så høyt industrialisert land som Tyskland er det allerede idag mulig å produsere 60% av sin strøm ved hjelp av vind og sol. Da må det også være mulig for andre land å klare det samme. Det er derfor ikke urealistisk når samtlige EU-land, bortsett fra Luxemburg, har som mål å dekke sitt eget strømforbruk med kraft de selv produserer. Tyskerne har subsidiert vind og solkraft med hundrevis av milliarder Euro over mange år for å oppnå dette resultatet. Det viser at klar prioritering og utholdenhet over lang tid gir resultater.
Men – det er ikke noe i veien for at andre land kan gjøre det samme!
Utrolig nok synes det å være en utbredt oppfatning at vi – det norske folk – er utvalgt til å løse klimakrisen for våre europeiske naboer. Norge er fra naturens side velsignet med tilstrekkelig vannkraft til at praktisk talt 100% av vår elproduksjon kommer fra fornybare kilder. Det er ingen grunn til at vi skal ofre vår vakre og unike natur for å eksportere subsidiert kraft til andre land som selv kan bygge ut vindkraft.
At Birkenes kommune vil kassere inn noen millioner i eiendomsskatt kan ikke være god nok grunn til at vi skal ofre våre vakreste naturområder. Vi må heller sørge for å velge politikere som har lært å sette tæring etter næring.

Wiggo Svendsen
Styremedlem i Motvind – folkeaksjonen mot vindkraft i Birkenes