FIKK LEILIGHET PÅ SYKEHJEMMET: Emil Eide hadde bodd tre år på Birkeland, da huset brant ned til grunnen natt til 23. juli i år. 42-åringen fikk alvorlige brann- og røykskader, i tillegg til en sterk psykisk etterreaksjon.
– Jeg er veldig takknemlig for leiligheten på sykeheimen og all hjelpen jeg får her. Jeg vil tilbake til et normalt liv fortest mulig, sier han
Det var etter en hyggelig grillkveld med naboene at 42-åringen la seg på sofaen i sokkelleiligheten. Han hadde tent noen duftlys og skulle bare kose seg, slappe av litt og se på tv.
– Jeg våkna ved halv firetida av smerter. Høyre fot brant som en fakkel, forteller Eide nøkternt.
Da var rommet fullt av røyk og det brant i sofa, tak og vegger og hjørnebord. Eides første tanke var å skaffe seg overblikk over situasjonen, og han skjønte raskt at det ville bli umulig å slukke brannen.
– Jeg tenkte at jeg måtte få ut huseieren, som sov i etasjen over. Han pleier å våkne lett, men sov tungt på grunn av røyken. Jeg ropte og skrek, og fikk liv i ham, og fikk ham ut av huset, forteller Eide.
Brannøvelser i Nordsjøen
42-årige Eide, som opprinnelig er fra Karmøy, har bakgrunn fra mange års arbeid i Nordsjøen. Dermed kom de obligatoriske brannøvelsene til nytte. Han er overbevist om at det var årsaken til at han klarte å holde hodet kaldt.
Etter at de to beboerne var ute av huset sprang Eide over til naboene for å be dem varsle brannvesen.
– Det var først da smertene virkelig kom, forteller Eide, som måtte finne en mulighet til å kjøle ned brannskadene på bein og armer. Løsningen ble et lite svømmebasseng, der han ble sittende i det kalde vannet i 35 minutter inntil ambulansen var på plass.
Fem timer på operasjonsbordet
TØFFE TAK: Med tredjegrads forbrenninger på høyrefoten, brannskader på kroppen for øvrig og 20 prosent lungekapasitet, har Emil Eide en vei å gå for å komme tilbake til en normal hverdag. Eksrusmisbrukeren er også i gang med nedtrapping av de sterke smertestillende tablettene han har måttet ta i forbindelse med brannskadene.
Etter transport tilbake til Sørlandet sykehus i Kristiansand og et opphold der, bar det tilbake til rehabilitering i en egen leilighet på sykehjemmet på Birkeland.
Fikk sterk reaksjon
Seksuelt misbruk i barndommen og et voksenliv som rusmisbruker gjør at 42-åringen allerede har vært i gjennom mange tøffe tak. Livet med rus sa han imidlertid farvel til for tre år siden. For Eide har det tøffeste med den dramatiske brannen vært angsten som meldte seg i ettertid. Sjøl mener han dette har med opplevelsene i fortida å gjøre.
– Jeg fikk en veldig tøff reaksjon etter brannen, en veldig redsel. Jeg, som aldri har vært redd noe i mitt liv, som aldri har kjent på redsel. Men det gjør jeg nå. Jeg er redd for å sitte på i bil, redd for å dø, redd for alt. Jeg ble også redd for å bo aleine, og det er derfor jeg har denne leiligheten. Nå skal jeg trene på å flytte inn i egen leilighet, ta litt av gangen, forteller han åpent.
Eide roser imidlertid støtteapparatet i Birkenes.
– Jeg var litt skeptisk da jeg skulle overføres til sykeheimen her, men de har vært fantastiske. Jeg får samtaler med psykiatrisk sykepleier, og har fått personlige treningstimer med Maylinn daglig (fysioterapeuten, journ. anm.). Hun presser meg, og i Kristiansand sier de at fremgangen er utrolig bra. Men så er jeg også veldig sta, og vil tilbake fortest mulig!
Støtte fra venner og naboer
Eide er overveldet over støtten han har fått etter brannen.
– Du må få med at jeg vil takke alle venner som har støtta og backa meg opp, og en spesielt stor takk går til naboene Asbjørn Rugsland og Marita Dale. De har vært helt utrolige, og har satt alt til side for å hjelpe, sier han.
Eide er også glad for å høre til i det gode nabolaget på toppen av Nordåsen.
– Det er en veldig godt slutta gjeng her opp, veldig gode naboer. Om noen står fast og trenger hjelp med noe, så får han det, forteller Eide, som tror at nabolaget har blitt enda mer styrket etter brannen. Brannsikkerheten har nok også fått mer oppmerksomhet.
– Det betyr mye å bo i et nabolag som er sammensveisa. Det kan være ensomt og trist å sitte på sykehjem med tankene sine, men venner og naboer har vært fantastiske. Jeg har fått masse meldinger og besøk, og det er veldig mye god omsorg blant folk her på Birkeland. Det er virkelig ei flott bygd å bo i, det er det.
