Takker brannvesenet og naboer

DELTE FØLELSER: Familien Mollestad/Rosseland – mamma Martha med niesen Tomine Stomnås (6), Mina (9), Hanne (11) og pappa Thomas – priser seg lykkelige over at huset fortsatt står, mens Hanne er glad for at hun fikk beholde rommet sitt.

DELTE FØLELSER: Familien Mollestad/Rosseland – mamma Martha med niesen Tomine Stomnås (6), Mina (9), Hanne (11) og pappa Thomas – priser seg lykkelige over at huset fortsatt står, mens Hanne er glad for at hun fikk beholde rommet sitt.

DELTE FØLELSER: Familien Mollestad/Rosseland – mamma Martha med niesen Tomine Stomnås (6), Mina (9), Hanne (11) og pappa Thomas – priser seg lykkelige over at huset fortsatt står, mens Hanne er glad for at hun fikk beholde rommet sitt.

BRANN. Uten lokalt brannvesen hadde huset også vært tapt, tror Thomas Rosseland og Martha Mollestad etter at låven brant ned til grunnen få meter fra husveggen sist lørdag.

Ekteparet tror ikke det tok mer enn ti minutter fra brannen ble varslet til de første mannskapene fra Birkenes Brannvesen var på plass.
– For noen karer! Nå ser en virkelig hvor viktig det er å ha en ordentlig brannstasjon på Birkeland, sier Thomas Rosseland. Han var på Flakk noen kilometer unna da dramaet startet på gården som ligger et steinkast fra det mest kjente landemerket i Birkenes, den tusen år gamle Mollestadeika.

Lynnedslag

Værmeldingen var lovende, og familien skulle feire datteren Minas niårsdag med grillfest i hagen. Så skyet det over, og i løpet av kort tid var sola erstattet av en kraftig tordenbyge ledsaget av et forrykende regnvær. Martha sto på kjøkkenet og pyntet kake til bursdagsfesten da hun hørte et voldsomt smell. Hun skjønte med en gang at lynet hadde slått ned, men hvor? Da det begynte å lukte røyk i huset og røykvarsleren ga fra seg svake pip, ringte hun ektemannen som ba henne ta med seg et brannslukningsapparat og sjekke sikringsskapene.

EKSPLOSJONSARTET: Det tok ikke lang tid fra det slo ned til låven sto i lys lue. Dette bildet tatt av Marthas mor Åse Tomine to-tre minutter etter lynnedslaget.

EKSPLOSJONSARTET: Det tok ikke lang tid fra det slo ned til låven sto i lys lue. Dette bildet tatt av Marthas mor Åse Tomine to-tre minutter etter lynnedslaget.

Naboen så røyk

Samtidig kom naboen Oddbjørn Hartvigsen kjørende forbi.
– Han så at det røyk fra låven og stormet inn og fortalte meg det. Da ringte jeg brannvesenet, forteller Martha. Det hadde flere av naboene også gjort. Få minutter etter var brannvesenet på plass og satte opp en vannvegg mellom den brennende låven og våningshuset. I mellomtida hadde Hartvigsen fått kjørt ut en Volvo av låven og flyttet flere biler som sto ved låveveggen. Mer var det ikke mulig å redde. Så kom flere naboer og tilfeldig forbipasserende stormende til for å hjelpe.

Ivrige medhjelpere

GOD NABOHJELP: Naboene kom stormende til og hjalp med blant annet å redde ut møbler og verdigjenstander av våningshuset i tilfelle det også skulle ta fyr. (Foto: Catrine Birkeland)

GOD NABOHJELP: Naboene kom stormende til og hjalp med blant annet å redde ut møbler og verdigjenstander av våningshuset i tilfelle det også skulle ta fyr. (Foto: Catrine Birkeland)

– Jeg fant ut at vi måtte begynne å få ut verdifulle ting fra huset, forteller Martha. Som sagt så gjort. I løpet av 20 minutter var huset fra slutten av 1700-tallet så godt som tømt for møbler og verdifulle gjenstander. De frivillige ryddemannskapene gjorde en solid jobb.
– Vi måtte nesten le da vi så en halv rispose og bæreposer med Fretex-klær stå ute på tunet, sier Martha og ler. Hun klarer å se det komiske i enkeltsituasjoner midt i alvoret.
– Følelsene er veldig todelte. Det er klart det er trist med låven med alle de gamle gjenstandene; karjoler, sleder, gamle hesteredskaper og den gamle kjerkedøra, båten, firhjulingen og hobbyverkstedet til Thomas, sier hun.

Heldige med vindretningen

– Men det at hele familien kan sitte her i dag og at huset står er tross alt det viktigste, legger Thomas til. Han er ikke i tvil om at også huset hadde gått med i brannen, hadde brannmannskapene hatt lenger kjørevei. Samtidig var de heldige med at vindretningen vendte bort fra våningshuset.
Nå bor trebarnsfamilien midlertidig i nabohuset hos Marthas mor Åse Tomine, men de regner med å flytte hjem igjen i løpet av uka. Og låven skal bygges opp igjen, forsikrer Thomas.
– Men det blir nok noen meter lenger unna huset.