Sofie Håland Svendsen fra Mollestad er for tiden inne til militærtjeneste ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Hun er en av de nærmere 10.000 soldatene som trenes opp i Norge i år. Denne julen er hun på vakt og passer på en av våre militære baser, Kjevik. Hun forteller om et spennende år, der samhold blant soldatene står sterkt i en urolig tid i Europa.
Tall fra forsvaret viser at det er snaut 10.000 personer som er inne til førstegangstjeneste i år. 36,2 prosent av disse er jenter, som nå er blitt en stor og synlig del av de norske mobiliseringsstyrkene. Før soldater i de ulike forsvarsgrenene blir kalt inn, er de inne til sesjon. Det er en dag med ulike tester med både fysiske og teoretiske prøver. Av de rundt 24.600 unge menneskene som er inne på sesjon i året, er det rundt 40 prosent som møter til førstegangstjeneste.
Fra bygda vår er det hvert år unge mennesker som er inne til førstegangstjenesten. Også flere jenter enn det var tidligere. Av disse møter vi en av de fire som gikk i samme klasse på Valstrand, som nå tjenestegjør i en av de tre forsvarsgrenene våre.
Sofie Håland Svendsen tar oss imot ute på Mollestad. Her har hun vokst opp sammen med sin eldre bror Ragnvald og foreldrene Anette og Karl. En nydelig plass med utsikt over Tovdalselva, som renner stille forbi i vinterlandskapet, og som forteller lite om urolige tider i Europa.
Årene etter ungdomsskolen og frem til året i forsvaret, gikk hun på KVS-Lyngdal. Her hadde hun Naturbruk med hest som hovedfag. Siste året tok hun studiekompetanse.
– Hvorfor forsvaret og hva gjorde at du meldte deg til tjeneste?
– Det var ikke noe jeg bestemte meg for med en gang. Jeg vurderte det mer etter at jeg hadde vært på sesjon, og var jo litt nysgjerrig på forsvaret. Til slutt ønsket jeg meg den utfordringen som et år i forsvaret kan gi, siden jeg liker å utfordre meg selv – og spesielt fysisk. Det var egne valg, men vi diskuterte det litt i «flokken min» og i vennegjengen vår.
– Når jeg møtte til tjeneste i juli i år, så var jeg en av de første av fire venner som nesten startet opp samtidig. Like etter meg så møtte Ella Espegren (19), en venninne av meg, opp i Hæren. En annen venninne og nabo her ute ved kjerka, Elisabeth Birkenes (19), var sammen med meg i rekruttperioden i Flyvåpenet her på Madla. Hun er nå stasjonert på Bardufoss.
MEDSOLDAT OG KJÆRESTE. Her Sofie med sin jevngamle kjæreste Anders Erlandsen, som hun har vært sammen med siden de var 15 år gamle. Nå er begge i tjeneste, den ene i flyvåpenet den andre i sjøforsvaret.
– I september dro kjæresten min, Anders Erlandsen (19), inn i forsvaret. Han er nå i Sjøforsvaret og tjenestegjør på Madla. Han gjennomfører nå kurs i Bergen, før han drar ut til sjøs. Etter jul skal han tjenestegjøre på en av forsvarets båter, forteller hun med engasjement.
Bygda vår har med andre ord ungdommer i alle våpendelene i forsvaret. De er med på beredskapen i de usikre tidene vi lever i, og skal blant annet også passe på at vi får en fredelig og fin jul.
– Jeg går nå turnusvakter på Kjevik, i vakttroppen. Hit kom jeg etter rekruttperioden, som jeg tok på Værnes i Trondheim. I rekruttperioden var vi faktisk flere jenter i troppen enn gutter. Det var en rimelig tøff rekruttperiode, hvor vi lærte mye og var en god del ute i felt. Der trente vi på mange ulike scenarioer, som vi kan støte på i krigssituasjoner.
– Det var krevende mange av disse øvelsene og leksjonene vi hadde på rekrutten. Mye var lærerikt, men jeg innrømmer gjerne at en del også føltes litt idiotisk, der og da.
– Fortell litt om din daglige tjeneste på Kjevik, og hva jobben din går ut på? Er det noen ekstra sikringsoppdrag nå med krigen i Ukraina, som er merkbart i tjenesten din?
– Vi merker lite til krigen som raser nede i Europa, og har en tilnærmet lik tjeneste som ellers. Men da jeg gikk rekruttskolen på Værnes var det helt andre tiltak. Her drev det norske forsvaret og trente opp ukrainske soldater, på samme område som vi var på. Der var det helt ekstreme sikkerhets tiltak naturlignok, og noe som vi merket i det daglige.
– Jeg jobber og er i tjeneste i vakttroppen på Kjevik. Her står vi blant annet i vakta ved bommen, og går streifvakter i og rundt leiren. Det gjør vi naturlig nok med skarp ammunisjon, som er en del av sikkerhetstiltakene våre. Vi passer på at ingen sivile eller uvedkommende kommer inn på militært område, noe vi forebygger med streifvaktene.
– I tillegg utøver vi service for andre. Vi har også som en del av vaktordningen, skrankearbeid i vakta der vi tar imot besøkende. I tillegg har vi brannberedskap, vi påser at det ikke er innbrudd eller annet ureglementert som pågår på militært område.
– Du trives med andre ord i tjenesten din og de erfaringene du har fått et halvt år inn i tjenesten din?
– Ja det vil jeg definitivt påstå. Man lærer mye, får inn disiplin på en annerledes måte enn i det sivile. Noe kan virke unødvendig i felt, som å knappe opp og ned ett knappetelt flere ganger som et eksempel. Men så lærer man det jo grundig, selv om det der og da virker unødvendig.
– Ellers det veldig greit å tjenestegjøre her. Jeg er jo heldig som har hjemmet mitt bare noen minutter fra leiren. Når vi er på dagvaktene, så har vi alle de faste rutinene og oppdragene. En dagvakt varer i fra klokken 08.00 til 20.00, i fjorten dager. På dagvaktene har vi tre timer disponibelt til trening, med flotte treningsfasiliteter. Nattvakta er fra klokken 20.00 til 08.00, og er på en måte roligere, men med faste oppdrag gjennom natten.
– Det fineste ved militæret er det utrolig gode samholdet oss soldater imellom. Vi blir veldig sammensveiset, og det er nok det sterkeste jeg kommer til å se tilbake på etter tjenesten.
Nå nærmer det seg jula og den store høytiden. Hvordan ser din julehøytid ut i år?
– Jeg gikk på dagvakt nå den 15. desember og skal være i tjeneste frem til 29. desember. Da blir mye av tiden i grønt, og på vakt. Vi får jo god mat og forpleining i høytiden, så vi lir jo ingen nød. Julaften kommer også troppssjefen vår innom på besøk. Kapteinen har lovet at han skal lage middag til hele troppen, noe i setter pris på.
– Ellers så drar jeg hjem på kveldene, de gangene jeg ikke sover på Kjevik. Julaften tar jeg nok turen hjem til mamma og pappa, avslutter flysoldat Håland Svendsen.
Sofie forteller til BA at hun nok ikke satser på noen militær karriere, men har et stort ønske om å jobbe med mennesker etter endt utdannelse. Hun har heller ikke fritidsproblemer, for mye av hennes ekstra tid utenom militæret, kjæreste og venner, bruker hun på hest. Hun har siden hun var 12 år gammel hatt ansvaret for sin egen firbeinte, nemlig hingsten med det originale navnet Heimlys – Ole Brumm.
