Skole i utakt med barn og foreldre!

DEBATTINNLEGG. For snart to år siden bestemte vi oss for å flytte fra Oslo til heimbygda mi, Birkeland. Det var på mange måter et stort valg for en familie. Og – som ved alle store valg – det var veldig mange forhold som spilte inn på avgjørelsen. Men – skolen i Birkenes var faktisk et viktig moment.

Vi bodde på Tåsen, som ligger på det som regnes som vestsiden av Oslo. Eldstemann var allerede skrevet inn på Tåsen skole. Denne skolen har et veldig godt rykte, også etter at superlæreren Håvard Tjora fra Blanke Ark sluttet der. Barna våre ville sikkert fått det greit om vi ikke hadde flyttet. De ville ha kommet i klasse sammen med barn av folk med høy utdanning og/eller høy inntekt, med arbeid på universitetet, sykehusene og i kulturlivet. Opplegget ville vært profesjonelt og kunnskapsrettet, og klassemiljøet faglig stimulerende. På fritida ville de ha hatt mulighet til målrettet trening og læring i godt tilrettelagte fritidsaktiviteter, delvis med innleide, profesjonelle trenere. Men – vi valgte altså ikke dette. Vi ville heller flytte til Birkeland.
For oss var det et viktig positivt moment at Birkenes kommune fortsatt vågde å være såpass annerledes at de tilbød barna fire dagers skoleuke i småskolen. Dette – trodde vi, og vil vi gjerne tro – er et uttrykk for en annen vektlegging og et roligere tempo enn mange skoleelever opplever i dag. Jeg gikk selv på firedagers skole fram til og med fjerde klasse. Jeg husker disse onsdagene som fantastiske. Det var en dag da vi ungene hadde anledning til å leke lenge sammen, og det var en dag da de voksne som var hjemme tok seg ekstra godt av oss, uten å være opphengt i alle de gjøremålene som preget lørdagen og søndagen. Spesielt godt husker jeg far til to kamerater av meg, som allerede på overgangen mellom sytti- og åttitallet hadde mot til å ta seg fri fra jobben denne dagen, og dro oss med på skautur og fisketur. Det var gode dager som ga god ballast.
Jeg ønsker ikke primært at barna mine skal tilbringe dagene sine i et konkurransepreget og progresjonsfokusert miljø. Jeg vil at de skal oppleve å få være barn i fri lek, av og til få være sammen med voksne med god tid og få tid til å sette gode, trygge røtter i nærmiljøet sitt.
Derfor synes jeg nå det er forskrekkelig forstemmende å oppleve at skoleadministrasjonen og enkelte ambisiøse lærere i skjul for allmennheten har forberedt et hurtig vedtak om snarlig overgang til fem dagers skoleuke for alle trinn.
Så vidt jeg kan skjønne fra Birkenes-avisas dekning av saken, så er kronargumentet for dette at lærerne må få mer “samarbeidstid” og tid til kompetanseheving. En kort onsdag for alle trinn skal gjøre at lærerne får tre timer til felles opplæring og meningsutveksling, som altså skal resultere i bedre skole for barna.
I siste nummer av Birkenes-Avisa ser dette litt annerledes ut. Her framsettes det en fullstendig udokumentert påstand om at det fra et pedagogisk perspektiv ikke er tvil om at elevene har bedre av å gå fem kortere dager. Det argumenteres videre med at lærerne opplever at elevene er like trøtte når de kommer på skolen på torsdag som på mandag, og at de lange dagene gjør det umulig å ha teoretiske fag på slutten av dagen. En av lærerne mener også at “hadde det vært lurere å gå fire dager i uka, så hadde sikkert flere av skolene hatt det”. Så – altså – fordi mange andre gjør det på en annen måte, er det vi gjør feil…?

Hvor er det faglige holdet?

En skulle tro at skoleadministrasjonen og lærerne kunne komme med mer håndfast dokumentasjon om betydelige gevinster når de vil gjennomføre en omlegging som har store konsekvenser for barn og voksne i bygda. Vi kan vel alle forstå at det høres fint ut med tre timer møtetid ukentlig uten barn tilstede på skolen. Men – ut i fra egen jobberfaring må jeg vel si at jeg tviler på at denne møte- og kurstiden på noen måte kan rettferdiggjøre kostnadene ved en slik omlegging. På arbeidsplassene mine har møter og kurs vært mest effektive når man har relativt knapt med tid, og når møtet/kurset er veldig målrettet mot en aktuell situasjon og de som trenger spesiell kunnskap. Generell samhandlingstid blir fort en arena for de stadig taletrengte, men ikke nødvendigvis gjennomtenkte, som trives bedre med slik sosialtid enn å faktisk måtte produsere.
Dette med at flere dager eller for den saks skyld flere timer skulle gi gevinst i form av bedre læring står man jo selvsagt fritt til å mene, men jeg har ikke klart å finne vitenskapelige undersøkelser som i det hele tatt sammenlikner firedagers og femdagers skole. Jeg må jo undre meg på om det ikke heller er slik at det er kvaliteten på undervisningen er avgjørende, ikke nødvendigvis antall timer eller hvordan disse fordeles utover i uka. Jeg må jo heller si at jeg lurer på om vi holder barna våre vel mye inne i klasserommet. Erfaringen med min egen skolegutt er at han er like trøtt og stresset på tirsdagskvelden som fredagskvelden, men at han kommer seg i løpet av onsdagen og i løpet av helgen. Det kan imidlertid godt være at han i løpet av onsdagen og helgen får smaken på fri lek, slik at han virker mindre konsentrert på skolen på torsdag og mandag, men det er vel tvilsomt om man på et slikt grunnlag kan konkludere med at det er feil å ha ham heime, eller på skolen for den saks skyld, slik en lærer gjør idet hun beskriver at barna er trøtte på mandags og torsdags morgen, så man bør ha dem på skolen hele tiden.. Det er vel kanskje slik at denne vekslingen mellom skole og fritid krever omstilling for elevene, men det behøver ikke å bety at det er feil å gjennomføre den. Heller ikke det at pauser i skoleuka har en negativ effekt kan jeg finne noen forskningsrapporter på, så påstanden om at det ikke er tvil om at elevene har bedre av å gå fem kortere dager, må være fra pedagogens perspektiv. Jeg har ikke klart å finne dokumentasjon på utsagnene fra et pedagogisk-faglig perspektiv.

Flere innfallsvinkler

Det går an å se på firedagers-skolen med andre øyne, også i en faglig sammenheng. Det finnes skoler som har søkt om overgang fra fem korte til fire lange dager for å få mer fleksible skoledager. De har argumentert med at dette gir mulighet til flere annerledes dager med undervisning utenfor klasserommet og til lengre, mer konsentrerte arbeidsopplegg. Spesielt for småtrinnet har man framholdt at fire lengre dager gjør at mindre tid går bort til på- og avkledning, spising og rydding, slik at skoledagen av den grunn blir mer effektiv. Det at elevene blir trøtte i løpet av en lang dag kan en delvis kompensere med å prioritere den tyngste teoretiske opplæringen på første delen av dagen, mens “lettere” oppgaver og mer sosialt rettede timer tas senere. For leksenes del – og dermed for samspillet mellom heimen og skolen – så tror jeg onsdagen er uvurderlig for mange. Det er på denne ene dagen mange slitne, travle foreldre har tid til å sitte ned sammen med et barn som for en gangs skyld ikke er trøtt og umotivert.

Skolen er en av mange læringsarenaer

Det er liten tvil om at skolen er en av de viktigste arenaene for den læringen som skal gjøre barna våre skikket for et godt voksenliv. Men – jeg synes enkelte i denne debatten ser helt bort ifra at svært mye viktig læring skjer utenfor skolen. Denne onsdagen vår har gitt heimen og det lokalmiljøet barna kommer fra en mulighet til å gi et godt supplement og kanskje en sunn motvekt til skolens opplæring. Her har foreldre, besteforeldre og andre voksne i lokalmiljøet anledning til å ta med barna på arbeid i og rundt heimen, på å gi omsorg for dyr og familie og være med på de voksnes gjøremål. Barna har videre en sjelden mulighet til å få snakket med voksne og til sammenhengende leik over lang tid, og de har mulighet til faktisk å kjede seg og bli nødt til å finne noe konstruktivt å gjøre. Jeg tror mange småskolebarn i Birkenes får viktige impulser og læring for livet på onsdagene. Det tror jeg ikke nødvendigvis gir uttelling i bedre resultat på de nasjonale prøvene, men jeg tror det likevel er viktig kunnskap og, ikke minst, viktig dannelse å ha med seg for resten av livet.

Onsdagen viktig for lokal identitet

Birkenes er en kommune med spredt bebyggelse og mange små grender. Mange av elevene må dermed bruke mye tid på å ta skyss. Femdagers uke vil gjøre at barna må bruke enda mer tid og krefter på å komme seg til og fra skolen. Dette går selvsagt ut over både fritid og lekser. I tillegg er det slik at skysselevene reiser fra et lite lokalmiljø til en stor sentralskole som både geografisk og kulturelt er langt fra oppvekststedet deres. Jeg tror onsdagen har vært en gyllen anledning for mange barn til å bli kjent med lokalsamfunnet sitt og få del i kulturen det og foreldrene kommer fra. Det at barna på denne måten får lov til å skyte røtter på heimstedet sitt tror jeg er viktig for at alle disse smågrendene skal bevare identitet og levedyktighet.
Birkenes er kjent for et engasjert lokalmiljø med rikt aktivitetstilbud for barn og unge. Dette er stort sett veldig positivt, men det medfører jo at mange barn stadig er på farten og har lite tid til lekser og familie. Onsdagen har vært en måte å veie opp for den aktive fritiden på, slik at barna har fått gjort lekser og fått pustet litt i en travel hverdag. En omlegging til femdagers skole vil fjerne denne fridagen, mens de kortere dagene for mange sin del vil måtte medføre større bruk av SFO, slik at sluttsummen blir forsvinnende lite tid til lekser og familie. Nå kan en vel kanskje innvende at man heller burde kuttet ned på fritidsaktivitetene, men – alle disse lagene og foreningene er viktige for det lokale kulturlivet vårt og uvurderlige for å skape et godt oppvekstmiljø i Birkenes. Om det er slik at fri-onsdagen er med på å skape grunnlag for dette, så er det et godt argument for å opprettholde den.

Skoletrøtt og livstrøtt i ung alder?

Ungene våre er mye på skolen. Og – skolereformene, den politiske stemningen og lærernes egen prioritering har gjort at barna får mye teoretisk undervisning på et tidlig tidspunkt. De nasjonale prøvene er rettesnor for mange skolers arbeid, og ser ut til å være det viktigste målet for om skolene lykkes eller ikke. Det snakkes etter mitt skjønn lite om hvorfor det er viktig at barna skal lære så mye. Jeg har en vag anelse om at lederne våre mener barnas kunnskapsnivå henger sammen med brutto nasjonalprodukt, men all den tid høyt kostnadsnivå er eksportindustriens største problem, så forstår jeg nok ikke alle sammenhengene fullt ut. Noen ganger er det faktisk slik at jeg lurer på om det virkelig er så viktig at alle skal lære så mye. De aller fleste er jo i jobber hvor de ikke trenger så mye teoretisk kunnskap. Og – jeg lurer på om det kunnskapsjaget barna våre opplever fra ung alder er en medvirkende faktor til at så mange dropper ut fra videregående skole. Kan det være slik at for mye mas, stillesitting og stress i ung alder gjør barna våre skoletrøtte og livstrøtte i ung alder? Jeg vet ikke jeg – og jeg skjønner jo at guttungen min ikke bare kan spille fotball, men selvsagt må lære seg grunnleggende språk- og regneferdigheter. Men – jeg er langt i fra sikker på om hans resultater på nasjonale prøver har direkte sammenheng med hvor nyttig han blir for samfunnet eller hvor lykkelig han blir som menneske.Nå er jeg jo ikke sikker på at femdagers skole vil gi noensomhelst gevinst i form av bedre læring på skolen. Men – om så var tilfelle så vil jeg likevel mane til at noen forsøker å se det store bildet og tenker over om dette virkelig er en gevinst som er stor nok i forhold til det man får ved fri lek og samvær med andre barn og voksne.

Påvirkning på psykisk og fysisk helse?

Vi i Norge er helsemessig svært heldige og kan regne med lav sannsynlighet for infeksjonssykdommer og mangelsykdommer som er vanlige andre steder i verden. Men – vi har høy forekomst av psykiske lidelser blant unge menn, og vi ser et økende problem med livsstilsrelaterte sykdommer forårsaket av for lite fysisk aktivitet kombinert med inntak av feil mat. Dette er fenomener som vil gi oss vesentlige samfunnsproblemer i nær framtid – både i et økonomisk og menneskelig perspektiv. Om det er noe vi kan gjøre for å møte disse, så bør vi gjøre det. Man har selvsagt ikke belegg for å si at det at småskole-elevene har fri på onsdager kan påvirke disse problemene på noen måte, men samtidig så gir jo denne dagen barna mulighet for mer fysisk lek i en alder da grunnleggende ferdigheter og basisbevegelser utvikles og vaner etableres. Og – det å få mulighet til mer samspill med gode voksenfigurer i sitt eget oppvekstmiljø og, ikke minst, få prøve seg på andre arenaer enn det skolen gir mulighet til, kan kanskje være godt for den psykiske helsen til unge gutter som senere skal bli menn. Så – med min ringe forstand – jeg tror en roligere, mindre fullpakket tilværelse for de små kan være et viktig forebyggende tiltak, både mot livsstilssykdommer og psykiske lidelser.

Mindreverdighetskomplekser og manglende lokalkunnskap årsaken?

Man kan jo lure på hvorfor det er så viktig for enkelte lærere og skoleadministrasjonen å kjempe for slutt på fri-onsdagen i Birkenes. Som det framgår ovenfor så klarer jeg ikke å se at det har med faglige forhold eller hensyn til barna og familiens beste å gjøre, men hva er det da som er drivkraften? Jeg lurer jo litt på om lærerne og skoleadministrasjonen i møte med kolleger fra de omkringliggende bykommunene synes det er flaut å drive firedagersskole – at de rett og slett har et lite mindreverdighetskompleks over å jobbe på en slik bygdeskole. Og – jeg lurer litt på om holdningen vi ser har preg av at mange av lærerne og de fleste i skoleadministrasjonen aldri noen gang har bodd og levd i Birkenes. At de rett og slett ikke ser at femdagers skole virker annerledes når elevene ikke bor i gangavstand fra skolen, men har lang skyssvei. At de ikke ser at denne onsdagen ikke bare er en “kose-dag” for barn og foreldre, men viktig for den lokale kulturen vår og i overensstemmelsene med de verdiene lokalbefolkningen tror på.

Skole til barnas og bygdas beste

Så alt i alt – jeg kan ikke se at det er noen gode grunner til å støtte forsøket på å hurtig-innføre femdagersskole for de yngste elevene i Birkenes. Jeg kan ikke se at dette forslaget er til barnas og bygdas beste, selv om jeg ser at det kan gi behagelige løsninger for pedagoger og skoleadministrasjon.Jeg etterlyser mer saklig og velbegrunnet dokumentasjon og en større utredning av konsekvensene av en slik omstilling, og jeg forventer at befolkningens mening tillegges vekt. Jeg håper da at våre folkevalgte har ryggrad og innsikt til å våge å holde Birkenes annerledes på dette punktet og heller bruke de ressursene de ville ha måttet brukt på en slik omlegging til tiltak som på en bedre måte øker kvaliteten på undervisningen i Birkenes-skolene.
Et enkelt lite tiltak som ikke vil kreve noen økonomisk innsats vil være å la lokal tilknytning og bostedsadresse i Birkenes telle positivt ved ansettelse av nye lærere og skoleadministrativt personell. Det tror jeg ville sikre større forståelse for kommunens og befolkningens identitet og egenart, gjøre tilrettelagt undervisning enklere og sikre bedre kommunikasjon mellom foreldre og skole, slik at vi ikke får flere slike innadvendte utspill som den foreslåtte omleggingen, men en skole som er til barnas og bygdas beste.

med hilsen
Bjørnar Ytrehus
far og tilbakeflyttet birkenesing