BYGDELIV/HELSE. – Bli med på gåtur torsdag ettermiddag, oppfordrer Kari Åmlid Eriksen.
BLI MED: – Torsdag 2. mai kl. 18.00 står jeg ved Birkeland skole sammen med Buster, hunden min og håper at noen vil gå sammen med meg. Min tanke er at vi tusler utover «Lina» til Tveide og tilbake igjen. Utover sommeren ser jeg for meg at vi også kan prøve oss på noen av alle de merkede stiene som er i området, og så ser jeg føre meg at før snøen kommer har vi hatt en tur til Skaftåsen og sett den flotte utsikten som er der, sier Kari Åmlid Eriksen.
Åmlid Eriksen håper å få lokket ut «sofasliterne», de som sitter i go’stolen og tenker at de burde gått seg en tur, de som synes det er kjedelig å gå alene,og derfor ikke tar seg en gåtur. Kanskje de føler at de ikke har noen å gå sammen med, nettopp fordi de føler alle er så mye, mye sprekere enn dem.
– Målet mitt er ikke at vi skal ha gått lengst mulig på kortest mulig tid, men rett og slett bare komme oss i bevegelse i stedet for å slite sofaen, eller stolen, sier initiativtakeren.
– Mange har kanskje lest artikkelen fra Heimdalsløpet i februar, og tenker at “hvordan kan hun som orker å gå en skitur på over 1 mil, og som jeg stadig ser er ute og går både langs vei og hei, starte en «under terskel gruppe» – det blir nok bare nok ei gruppe hvor jeg blir hengende etter”.
Kari forteller at grunnen til at hun føler seg som den rette personen er at hun har vært der mange «sofaslitere» er i dag.
– Jeg er fortsatt overvektig, har hatt mye dårligere form enn i dag og jeg vet hvordan det er å føle at man ikke henger med, ikke klarer like høyt tempo som resten av gruppa. Jeg har ikke likt å skille meg ut, derfor har jeg heller funnet mange unnskyldninger for å bli sittende i sofaen.
– En annen grunn til å starte denne gruppa er at jeg har merket på kroppen hvor mange færre “vondter“ jeg har, hvor mye mer energi jeg får og hvor mye lettere hverdagslige ting blir å gjennomføre etter at jeg begynte å trimme.
– Hadde jeg skullet gått Heimdalsløpet for 5 år siden, tror jeg de måtte hatt hjertestarter med, sier Kari med et lite glimt i øyet.
– Jeg kan jo også si at de to gangene jeg har gått Heimdalsløpet i voksen alder har jeg vært med første buss opp til Heimdal og siste buss ned fra Mosfjell.
Helt til slutt kommer Kari med en liten innrømmelse:
– Det er ikke bare edle grunner til at jeg starter denne gruppa! Både jeg og Buster trenger trimmen selv, og jeg har, som mange andre, vanskelig for å komme meg ut på tur hvis ikke jeg har en avtale…
