Endelig hjemme hos Inga

Toalf og Inga Halvorsen hjemme i stuaHJEMMEKOS: Vel hjemme i godstolen vanker det kaffe og eplekake servert av Toralfs kjære kone Inga. – Jeg må jo innrømme at jeg sendte noen bønner oppover for å få hjelp da han ikke kom hjem, forteller Inga. – Og de ble hørt, legger hun til.

Flaks, en sterk kropp, en oppmerksom tysker og tanken på kona Inga var det som reddet 79 år gamle Toralf Bernt Vatnestraum Halvorsen da han kjørte utfor veien rett sør for Søre Herefoss sist lørdag.

– Åh, det var godt!

Svaret kommer kontant når vi spør hvordan det var å komme hjem til Herefoss og til Inga, som han har vært gift med i 59 år. De siste døgnene har vært usedvanlig begivenhetsrike for den pensjonerte offiseren og fengselsinspektøren fra Herefoss. Lørdag ettermiddag kjørte han utfor veien og ble liggende på snøen ved elvebredden i over en time før noen oppdaget ham. Da han endelig fikk hjelp bar det til sykehuset i Arendal med ambulansehelikopter. Der ble han undersøkt og ”lappet sammen”. Så ble han intervjuet av Sørlandssendinga, før et TV-team fra NRK kjørte ham hjem mandag formiddag. Men all oppmerksomheten plager ikke 79-åringen.
– Det er godt at de får litt å skrive om, humrer han.

Reddet av bilbeltet

Inga og Toralf hjemme i stua

ULYKKESSTEDET: Autovernet bærer preg av at en bil har brukt det som utskytingsrampe mot elvebredden i bakgrunnen. Isen som holdt bilen oppe av vannet lørdag ettermiddag var så godt som smeltet mandag. (Foto: Bjørn Vidar Lie)

Toralf hadde kjørt bagasjen til oldebarna til Kjevik og vært en tur innom Sørlandssenteret. Nå var han på vei hjem til Herefoss. Rett ved rasteplassen med de tre dragehodene, mellom Fossane og Søre Herefoss, skar plutselig bilen over i motsatt kjørebane, over autovernet, trillet to-tre ganger rundt og ble liggende rett ved bredden av den islagte Tovdalselva. 79-åringen vet ikke om han kan ha fått sleng på en isflekk, kjørt på en stein eller punktert. Han vet bare at han ble hengende opp ned i bilbeltet da bilen stoppet.
– Det var beltet som redda meg. Alle må bruke bilbelte, er det første Toralf sier når vi spør om hendelsesforløpet.
– Så kjente jeg bensinlukta og ble voldsomt redd for brann og eksplosjon. Så jeg kom meg ut av bilen, men orka ikke å rulle meg mer enn en meter unna, så mørbanka og sliten var jeg, forteller han.

Tenkte på Inga

Mens han lå der på snøen kom tankene på Inga og frykten for aldri å få se henne igjen.
– Jeg tenkte på hvordan det skulle gå med ho om jeg skulle bli borte, forteller Toralf. Han blødde og frøs og tenkte at han måtte prøve å komme seg inn i bilen igjen, for ikke å fryse i hjel.
– Jeg klarte bare å heise meg opp på armene, så sank jeg sammen igjen. Men den lille bevegelsen holdt varmen i meg, forteller Toralf. Han vet ikke hvor lenge han lå på snøen og hørte bilene suse forbi oppe på veien, bare få meter unna, men det må ha vært minst en time, tror han.
Omsider fikk en tysker øye på den veltede bilen nede ved elvebredden og mannen som lå blodig og forslått ved siden av. Han kom med varme tepper, varslet politi og ambulanse, og snart var Toralf på vei til sykehuset i Arendal med ambulansehelikopter.

Ringte Politiet

Hjemme på Herefoss begynte kona Inga å bli engstelig da det drøyde uten at mannen kom hjem. Hun ringte og rådførte seg med datteren, og etter ei stund ringte de Politiet, som kunne fortelle at Toralf hadde kjørt av veien og var blitt fraktet luftveien til sykehuset i Arendal. Der ble det konstatert at 79-åringen hadde sluppet unna rundvelten med kun skrubbsår og kutt, i tillegg til en solid mørbanking.
– Ja, det er et mirakel, sier Inga, men hun har også en mer jordnær forklaring.
– Han har så sterk beinbygning, ser du.
Så kommer historiene om da ektemannen stupte ned ei steintrapp og rett i asfalten, og da han datt ned fra taket, begge deler uten å brekke så mye som en finger. Sjøl tror Toralf han kan takke oppveksten på Uldal for den sterke fysikken.
– Skulle vi til Herefoss eller Fidjetun eller Mykland var det å springe over heia. Det var ikke snakk om noe bil den gangen, sier han. Det er det ikke sikkert det blir nå heller. Ny bil, altså.
– Å, jeg vet ikke. Jeg tror vi holder oss hjemme ei stund nå, sier Toralf Sindig.
– Men jeg vet i alle fall at om jeg skal ha ny bil, så skal jeg ha diesel. For skulle dette skje igjen, vil jeg ikke ligge der og være redd for at bilen skal eksplodere!