Vold i nære relasjoner – ”familievold” på godt norsk – er et voksende problem i Norge. På Agder alene har antall etterforskede saker økt med mer enn hundre prosent i løpet av de siste syv årene. I 2005 etterforsket Agder-politiet 294 saker, i fjor var antallet oppe i hele 664.
I fjor kom Justis- og beredskapsdepartementet med en handlingsplan mot nettopp vold i nære relasjoner. Der er en av hovedmålsettingene at hver kommune skal utarbeide sin egen handlingsplan for å bekjempe problemet. Birkenes kommune har respondert raskt og har allerede, som en av de første kommunene, både handlingsplan og veileder klar.
De fleste av oss, spesielt de av oss som er foreldre, vil være enig i at det knapt finnes noe mer hjerteskjærende enn når barn utsettes for vold. Når volden begås av barnets egne foreldre eller foresatte, rammer den ekstra hardt, fordi den river i stykker det mest fundamentale i barnets liv – båndene til foreldrene, alt som bare skulle være trygt og godt. Derfor er det ekstra viktig å sette fokus på vold mot barn, og spesielt i nære relasjoner.
Den ovenfor nevnte veilederen, som står omtalt i denne utgaven av Birkenes-Avisa, er en innføring i hvordan man bør handle dersom man som ansatt i Birkenes kommune får mistanke eller kunnskap om at et barn kan være utsatt for vold. Hensikten er å bevisstgjøre de kommuneansatte på at de har plikt til å melde fra dersom de får mistanke om at et barn er utsatt for vold, men også å senke terskelen for å sende en bekymringsmelding til barnevernet.
Da er det viktig at barnevernet har kapasitet til å ta imot meldingene og gjøre noe med dem. I Tjenesteutvalget sist uke kunne skole- og oppvekstsjefen opplyse politikerne om at barnevernet ikke har kunnet behandle så mange saker som det burde på grunn av lav bemanning.
Med økt bevissthet rundt familievoldsproblematikken er det grunn til å forvente at antallet bekymringsmeldinger øker. Da sier det seg selv at bemanningen ved barnevernet i Birkenes må bringes opp på et nivå der man er i stand til å ta imot og behandle alle bekymringsmeldinger som kommer inn. Noe annet vil være å holde både kommuneansatte meldere og voldsutsatte barn for narr.
Gratulerer, svalandsgubber!
Det er gått 40 år siden tre fantasifulle og virkelystne karer satt i et kirsebærtre på Svaland og klekket ut ideen om et terrengløp som måtte ha start og mål i Birkenesparken og passere den lille heiegrenda underveis. Etter en relativt sped start begynte løpere over hele Agder og etter hvert over hele Sør-Norge å få øynene opp for Svalandsgubben Skauløp, det blauteste og mest utfordrende terrengløpet noen kunne tenke seg. I dag, 40 år etter starten, er løpet fortsatt noe av det mest krevende en kan gi seg i kast med, om man trives med å tilbakelegge et betydelig antall kilometer med joggesko på beina. Samtidig er løpet mer populært enn noensinne. Søndag, i selveste jubileumsløpet, ble det satt deltakerrekord for tredje år på rad, da hele 758 løpere startet på en av de fire distansene. Et overveldende flertall av dem valgte langløypa på 27 kilometer. Det lover godt for løpets videre eksistens og utvikling.
Vi gratulerer Gubbekomiteen – løpets grunnleggere Trygve og Torfinn Løland og Kristian Svaland – med de 40 første åra. Måtte det bli minst 40 til!
