De fleste kjenner til den norske utvandringen til Amerika, som i år markeres med eget jubileum. At det gikk en stor norsk utvandringsbølge til Nederland på 1600- og 1700-tallet, er nok mindre kjent.
Mange av disse nederlandsfarerne kom fra Agder – helst fra Vest-Agder, vel å merke. Men noen fra Birkenes var også med. De håpte nok på gode lønninger på nederlandske skip. Denne utvandrerperioden overlapper også med «hollendertida» i Agder, med livlig handel mellom nederlendere og nordmenn langs kysten. Eldre kilder og bøker bruker gjerne navnet Holland, men i denne artikkelen skal vi stort sett holde oss til dagens offisielle navn på landet, Nederland.
De første kjente utvandrerne
Hvem var egentlig den første birkenesing vi vet om som flyttet til, eller i det hele tatt reiste til, utlandet? Bonden og skipperen Tore Røynås seilte til Danmark så tidlig som ca. 1613, men Danmark kan knapt regnes som utlandet. Landene var jo i union, og folk i Agder hadde nær kontakt med våre danske naboer via sjøfarten. Bortsett fra Tore, må man kanskje fram til 1660- og 1690-tallet for å finne navngitte birkenesinger som dro utenlands? Først reiste kvinnen Helje Poulsdatter, som reiste til Nederland for å unnslippe en dødsdom. Seinere var det Mads Jensen og Ole Omundsen som reiste fra gårder på Birkeland til Nederland.
Den nederlandske handelsflåten hadde stort behov for arbeidskraft. Havnemiljø fra Amsterdam, malt av Ludolf Bakhuizen i 1673. Bilde: Wikimedia Commons.
Enkelt sagt kan Nederland på 1600-1700-tallet minne litt om det USA var på 1800-1900-tallet. Nederland var et blomstrende handelssentrum, hvor det var stort behov for arbeidskraft. Landet var en stormakt innen vitenskap, kunst, økonomi og sjøfart. Nederlenderne nøt godt av ny teknologi og luksusvarer, og hadde lenge en svært høy levestandard. Landet ble regnet som en frihavn der folk fra alle nasjoner kunne føle seg hjemme. Og utlendingene strømmet til. Veksten var sterkest i Amsterdam, som este ut til en storby med 200 000 innbyggere.
Hvordan gikk det med nordmennene?
Hvor havnet så de norske utvandrerne? Flesteparten bodde i, eller var innom, Amsterdam eller Hoorn. Det dannet seg også skandinaviske utvandrersamfunn der. Bare i Amsterdam kan nesten 20 000 nordmenn ha bosatt seg i løpet av 1600- og 1700-tallet. Mange nederlandsfarere kom fra Agder, men ganske få fra vårt område i øst. Her i Aust-Agder var det allerede voksende sjøfartsbyer, med Arendal i spissen, som ga gode muligheter for arbeid. I Vest-Agder hadde de ikke den samme tilgangen på arbeidsplasser. Fra steder som Lyngdal utvandret så mange at folketallet sto stille i over hundre år.
Slik kunne et nederlandsk skip i ostindiafart se ut i all sin prakt. Minst én utvandrer fra Birkenes, sikkert flere, seilte i ostindiafarten. Bildet viser en rekonstruksjon av skipet «Batavia» fra 1628. Bilde: Wikimedia Commons.
Det som trakk nordmenn til Nederland, var først og fremst tilgang på arbeid og gode lønninger. De heldigste kunne bli rike. Dette var noe folk på bygda visste om, for hjemvendte utvandrere og omreisende nederlandske handelsmenn snakket om det. Nederlandsfarerne var både menn og kvinner, fra både velstående og fattige familier, men de aller fleste var unge folk i 20-årene. Mennene livnærte seg som sjømenn, mens kvinnene ofte ble tjenestejenter.
Mynter som denne sølvdaleren var med på å lokke nordmenn til Nederland, og ble også brukt i Norge. Nederlandske mynter skal være registrert i bondeskifter fra Birkenes. Bilde: Wikimedia Commons.
Livet som utvandrer kunne også være hardt. Om en nederlandsfarer fra Birkenes, en gutt på 19 år, het det: «wentis ej hiem førend et par aars tid». Ofte kunne det gå mye lenger enn det før familien fikk livstegn. Og noen ganger hørte de ikke noe i det hele tatt. I perioder var det dårlige tider, og vanskelig å tjene penger. Noen utvandrere levde i fattigdom, andre fikk en tidlig død. Det gjaldt ikke minst sjømennene som seilte med de nederlandske handelsselskapene, Ostindiakompaniet og Vestindiakompaniet. Det var stort behov for sjøfolk på disse skipene, for dødeligheten var skyhøy. Mannskapet bodde ofte trangt i fuktige, skitne rom, og sykdommer florerte. Likevel var det mange som ble med. I tillegg til lønnen var de kanskje også motivert av eventyrlyst, for det må ha vært mange eksotiske fortellinger fra Østen i omløp.
Unge menn med kurs for koloniene
Det ser ikke ut til at noen kvinner fra Birkenes dro til Nederland, bortsett fra Helje Poulsdatter, som ble dømt til døden og rømte fra fengsel i 1666 (omtalt i «De dødsdømte fra Birkenes» i BA 12.02.2025). Hun kom seg på et skip til Nederland og klarte dermed å unnslippe dødsstraffen. Heljes historie er et eksempel på at noen nederlandsfarere dro ut for å rømme fra en dom, eller for å slippe militærtjeneste.
Ostindiafarerne var store skip som gikk i asiafart. Maleri av Cornelis Vroom, «En gruppe ostindiafarere ved kysten». Bilde: Wikimedia Commons.
De kjente nederlandsfarerne fra Birkenes var ellers kun menn. Bygdebøkene nevner minst ti menn som reiste til eller oppholdt seg i Nederland. Mange kom aldri tilbake. Mads og Ole fra Birkeland reiste ut tidlig, rundt 1690, begge knapt fylt 20 år. Så kommer en ny «bølge» rundt 1750 og årene etter, hvor vi hører om flere birkenesgutter i sjøfarten til Nederland. En av dem ble seinere med på en seilas helt over Atlanterhavet, til Karibia. En annen seilte fra Nederland med kurs for Indonesia, men familien hørte aldri mer fra ham.
6: Amsterdam ble en storby med 200 000 innbyggere på 1600-tallet. Byscene fra Amsterdam, malt av Johannes Lingelbach i 1656. Bilde: Wikimedia Commons.
Guttorm ble til Govert
Vi skulle gjerne visst mer om disse utvandrerne, men å spore nordmenn i Nederland er en stor utfordring. Norske utvandrere endret ofte navn så det fikk en mer nederlandsk klang. Enda vanskeligere er det å spore folk som bare oppholdt seg i landet midlertidig, for det finnes få kilder som kan ha fanget opp disse personene.
I Nederland kalte folk ham Govert Tønnis, men hjemme i Norge husket de ham som Guttorm Tallaksen fra Høygilt. Utklipp fra skiftet i 1832. Bilde: Digitalarkivet.
Foreløpig er Guttorm Tallaksen fra Høygilt en av dem vi har flest opplysninger om. Han reiste ut rundt 1752, og var sjømann. Guttorm byttet til et mer nederlandskklingende navn, først til Govert Tønnesen og seinere forkortet etter nederlandsk skikk til Govert Tønnes eller Tønnis. Og så, i 1766 eller før, sto han brudgom i en nederlandsk kirke. Bruden kan ha vært nederlandsk, eller norsk. Det virker som at Guttorm fikk et langt liv. I 1832 ble det holdt et skiftemøte i Lillesand etter «den i Holland døde Guttorm Tallaksen eller Govert Tønnes som han der kaldte sig». Nieser og nevøer er blant arvingene. Her hadde det vært interessant å vite mer om Guttorms liv. Men det vil nok kreve grundig leting og besøk i nederlandske arkiver.
Hollendertid og handel
Trafikken den andre veien er også verdt å nevne. Fra middelalderen av kom nederlendere seilende til Norge, og som mange vet var det skogen som var attraktiv. Helst skulle det være bjelker og planker av eik, til skipsbygginga i Nederland. Så mens Mollestadeika ennå var en «ungdom» på et par hundre år, ble mange andre eiketrær i Agder felt. Også birkenesfolk drev med trelasthandel. Anders Øvland solgte eik til en nederlender, rundt 1618. Men da var det forbudt å selge eik til utlendinger, og Anders måtte betale bot.
Sjøfolk i arbeid om bord på nederlandsk skip. Noen klatrer, andre drar. Utsnitt av maleri av Cornelis Vroom, «En gruppe ostindiafarere ved kysten». Bilde: Wikimedia Commons.
Navngitte birkenesinger med bånd til Nederland på 1600- og 1700-tallet, nevnt i Birkenes-bygdebøker:
Helje Poulsdatter fra Birkenes (f. ca. 1625?), flyktet til Nederland etter dødsdom og rømning fra fengsel 1666.
Mads Jensen fra Birkeland (f. ca. 1671, d. før 1721), reiste til Nederland ca. 1692.
Ole Omundsen fra Birkeland (f. 1674, d. før 1735), reiste til Nederland ca. 1693. Var der ennå tre år seinere.
Peder Andersen fra Hagestad (f. ca. 1734), reiste til Nederland ca. 1758. Ennå i sjøfart fire år seinere.
Thomas Madsen fra Østerhus (f. ca. 1727?), reiste til Nederland ca. 1750. Kalte seg der Thomas Mathiesen. Skal ha omkommet på en seilas til Roskilde.
Guttorm Tallaksen fra Høygilt (f. ca. 1732?, d. ca. 1832?), reiste til Nederland ca. 1752, hadde i 1759 vært der i sju år. I sjøfart. Kalte seg Govert Tønnis. Ble gift i Nederland i 1766 og døde der.
Jørgen d.y. Tallaksen fra Høygilt, var i Nederland 1759, seinere i Vestindia i Karibia. I sjøfart. Bror av Guttorm.
Lars Nilsen fra Haabesland (f. ca. 1731), reiste til Nederland antatt år ca. 1750.
Thomas Christensen fra Røynås, var i Nederland 1763.
Ole Haavorsen fra husmannsplassen Kamperhaug ved Nesset (f. ca. 1756), seilte fra Nederland med kurs for Batavia i Indonesia ca. 1778.
«Store-Christen» Jensen fra Birkeland (f. 1753 d. 1813), oppholdt seg en periode i Nederland på grunn av rettsprosesser ca. 1795.
Kilder:
Johan Tveite: Birkenes I Gard og grend. 1969.
Johan Tveite: Birkenes II Ætt og odel. 1969.
Kristian Dolven: Birkenes III Arv og vekst. 1975.
Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. 2016.
Aslak Kittelsen: Mellom sju fjell og sju hav. Utvandring fra Bergen til Amsterdam 1661-1720. Masteroppgave UiO 2013.
Statsarkivet i Kristiansand: Dokumentene forteller. Riksarkivaren Skriftserie 17. 2004.
Sølvi Sogner: Ung i Europa. Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid. 1994.
Terje Ellefsen: Jakob Justssøn Ulvs almanakk 1628-1641. Artikkel i Vestre Moland og Lillesand historielags årsskrift 15, 2016-17.
Hans Herefoss: Herefoss bygdesoge bind II. Bygda og folket. 1988.
Skifteprotokoll for Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri 1830 – 1834. Arkivreferanse: AV/SAK-1221-0010/H/Hc/L0002
Av Øyvind Kopperdal Rislå
