Gunhilds bror Bendix var en av disse 8 som døde i Natzweiler. Siden vi har mest kjennskap til Bendix, hans virksomhet og skjebne etter mange funn av brev, dokument, foto og avisutklipp, blir denne forhåndsomtalen derfor mest om ham, om de lokale forholdene «Oppe i gården» og om Natzweiler konsentrasjonsleir.
Bendix Birkeland var undertegnedes onkel. Han ble sendt fra Grini til Natzweiler 10. juni 1943 og var den eneste sønnen til mormor, eldre enn mi mor og hennes to søstre. Mormor døde i 1967. Da var jeg 11 år. Mi mor Gunhild døde i 2006. Derfor har krigen og dens grusomheter, sorg og savn vært tema for flere samtaler.
Morfar var lensmann i Birkenes i 33 år før krigen, men døde som pensjonist i 1942. Han visste nok godt hva sønnen Bendix arbeidet med i motstandsarbeidet. Bendix bodde jo hjemme sammen med ham og resten av familien.
I månedskiftet januar/ februar 1943 ble Mil.org. på Sørlandet med major Laudal som leder, rullet opp. De fleste ble arrestert og sendt til Arkivet i Kristiansand. Gunhild forteller til Åsmund Knutson at «Bendix satt på Røstads kafe og hørte at Gestapo hadde spurt etter ham. Han ble redd noen heime skulle bli tatt som gissel, og løp heim, pakka noen saker og ble med dem». Dette med gisseltaking var vanlig og en reell frykt for alle.
Bendix var 30 år da han ble arrestert og holdt ut 1 år før han døde av sult. I juli 1945 fikk Gunhild et fint brev fra en medfange Waldemar Aune som skriver en hilsen og forteller om sin gode venn «Han døde med et smil om munnen, lykkelig over å ha vært på den riktige side i en tung tid for landet vårt». Waldemar Aune skriver i det samme brevet at han også var sammen med Sverre Beisland, Kåre Vollan, Olav Aanesland og Trygve Endresen da de døde. Waldemar Aune skriver videre «Noe sykehus i egentlig forstand var det ikke i Natzweiler, men man hadde et sted å ligge hvor man kunne dø». Waldemar Aune var en støtte for alle som fryktet det verste. Han var 48 år da krigen startet og hadde militær bakgrunn.
Kåre Vollan f.1951 sønn av Arne Vollan skriver i boka «Krigsskjebner» om Bendix og tidspunkt for hans død at grinifangen Odd Nansen har fått en hilsen vedrørende en venn i Natzweiler 25. mars 1944 som er gått bort. Det stemmer også med det Aslak Bjorvatn skriver til sine barn og som er omtalt i boka til søskene Bjorvatn «Men månen kan de ikke blende». Fritjof Nansen var far til Odd Nansen. Kjell Bjorvatn var redaktør av «Måneboka».
Vi regner derfor nokså sikkert med at min familie og hele bygda visste at Bendix var død allerede våren 1944 altså for 80 år siden.
Vi mener at på våren for 80 år siden ble det satt i gang med en hyttebygging på toppen av Kvieråsen som var eid av Bendix. Den ble bygd etter en kjempestor dugnad fra mange, ikke bare fra vår familie. 27. august 1944 er det kranselag og en stor fest. Det må ha vært en vond tid for alle med mange triste, men også gode minner.
Hytta ble senere et sted for mye moro, mange besøk, mye utlån til både dagsturer og med overnatting. Mest ungdom som kom opp «skotet» fra Vassbotn, fra Mollestad og Tveide. Reidun Nordtvedt var datter til sognepresten i Birkenes Trygve Nordtvedt. Hun skrev boka «Søndag» i 1996 som ble filmatisert til «Søndagsengler» med noen scener derfra.
I toppturheftet «På Topp i Birkenes» er Kvieråsen en av de ca. 25 toppene. Det er ryddet og merket en fin sti inn til «Gunhilds hytte». Mange mener det er til en av de lokale fineste utsiktspunktene og har utsyn over vannet «Berse» mot Birkeland. Om «Gunhilds hytte» står det i heftet: «Hytta var opprinnelig en flott og staslig hytte, men nå er bare minnene igjen». Vi som er litt eldre, har gode minner fra besøk til Kvieråsen og hytta, men nå har kanskje ingen minner fra den tida da hytta ble bygd eller rett etter krigen. Alle kan sitte der, nyte utsikten alene og tenke eller sammen med andre og prate.
Om krigen lokalt på Birkeland forteller Ole Aasen, snart 92 år, til Lillesandsposten 5. mars 2024 at tyske tropper marsjerte inn i bygda sommeren 1941. De rekvirerte rom flere steder som på Folkehøgskolen Sørlandet og også på deres egen gård. Tyskerne var menn i 40-årene, og de fleste var mot Hitler. De var snille og passet av og til Oles lillebror som ikke kunne gå. «Oppe i gården» var det trygt. Tyskerne holdt seg mest i sentrum. I Birkenes Historielags Årsskrift 2020, 75 år etter freden, kan en se en kartskisse av bygninger og forsvarsstillinger rundt sentrum tegnet av Åsmund Knutson. I Birkenes Historielags Årsskrift 1995, 50 år etter freden, er det mange artikler om krigen, krigens slutt, feiring, fest og utstilling. Men der er også litt om det triste, om fanger som ikke kom hjem og om noen som fikk problemer både fysisk og psykisk.
Det ble sendt 11 ungdommer fra Birkenes til konsentrasjonsleiren Natzweiler. Alle hadde vært med i motstandsarbeidet her. Navnet Mil.org. betyr «Militær organisasjon», en motstandsorganisasjon som ble bygget opp under den 2. verdenskrig.
Natzweiler eller Struthof som den også heter, var en NN-leir, en «Nacht und Nebel = Natt og tåke»-leir som lå i Frankrike og som disse fangene skulle sendes til. Det var til et sted der de skulle arbeide og dø. Ingen skulle vite noe om hvor leiren lå, hva som skjedde der eller hvilken behandling fangene fikk. Selve leiren lå i en lang skråning 800 m.o.h. ofte med regn og rått tåkefullt vær.
De første norske fangene ble sendt fra Grini til Hamburg sommeren 1943. 8 fanger fra Birkenes skilte lag med de fleste som ble sendt til Sachsenhausen. Fangene fra Birkenes ble sendt videre med tog til en liten by sør for Strasbourg og kom til Natzweiler 15. juni 1943.
Disse 8 var Frantz og Olav Aanesland, Bendix Birkeland, Trygve Endresen, Gunnar Flakk, Arne Nyhaven, Notto Tobiassen og Kåre Vollan.
Senere kom Olaus Aanesland, Sigmund Flaa og Trygve Raen til leiren om vinteren fra utekommandoen på Kongsvinger festning. De opplevde en forferdelig transport til leiren på kryss og tverrs i Tyskland. Totalt var det nå 11 fanger herfra. Av disse overlevde bare Fritz Aanesland, Olaus Aanesland og Notto Tobiassen. Fritz Aanesland døde allerede i 1953 etter freden. Dødsprosenten var 70% av de første fangene fra Birkenes og regnes vel som den største av alle.
Da de første kom til leiren var det sommer og sol og stemningen var god. Men dette skulle snart snu. De så behandlingen andre fanger fikk og ble skremt.
Kommandanten het Josef Kramer. I velkomsttalen som han holdt, sa han noe sånt som «Dere er kommet til en tilintetgjøringsleir der fangene bare går inn. Ingen skal vite hvor dere har blitt av. Vegen ut går bare gjennom pipa på krematoriet».
NN-fangene var fullstendig utestengt fra omverdenen. Hverken pakker eller brev kom inn eller ut.
Arbeidet i et steinbrudd ved leiren var et smertefullt slit med slag og spark. Noen ble også tatt av dage hvis de var slitne og ikke klarte jobben. Straff var vanlig. Grusomheter som henging, var dagligdags. Fangene var nødt til å være vitner til dette. De kunne også se noen ble skutt som var for svake eller som ikke gjorde jobben sin. All empati forsvant, og fangene ble sløve og avstumpet.
Noen kunne være heldige å få en slags jobb på sykestua, et varelager, på kjøkken, med grøftegraving eller snøskuffing. Ble det gjort noe uregelmessig, ble det brøl og slag. Noen kunne bli slått i hel for en forseelse, sluntre unna eller forsøk på å stjele en matbit. Gunnar Flakk var heldig. Han hadde fått en «fin» jobb, nemlig vaske doer. Men han gjorde en tabbe, brukte en do selv. Da fikk han sparken og måtte ut i steinbruddet igjen.
Nye fanger ble barbert når de kom inn i leiren. De måtte levere fra seg alt og fikk tynne fangedrakter. Alle mista stor vekt. Den gikk ofte ned til 40-45 kg før de døde. De fleste døde av sult. Sykdommer som lungebetennelse, pleuritt, tuberkulose og dysenteri var ikke uvanlig.
Den viktigste kilden som jeg har brukt, har vært Åsmund Knutson’s bygdebok «Krigsåra 1940 til 1945 i Birkenes» gitt ut 1981.
Fra bokverket i 4 bind «Våre Falne» utgitt i 1948 etter forslag fra Stortingets presidentskap, har jeg tatt med stikkord fra de korte biografiene for de 8 fra Birkenes som ofra livet i Natzweiler:
De beste blir myrdet i fengslet,
Sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.
Fra «De beste» av Nordahl Grieg
ARNE NYHAVEN
Gårdsarbeider, var med i Mil.org., drev våpenøvelser og hjalp folk i dekning.
BENDIX BIRKELAND
Gårdbruker, var med i hjemmefronten i major Laudals organisasjon, utstedte pass til flyktninger og drev transport av våpen.
GUNNAR FLAKK
Gårds- og skogsarbeider, arbeidet i Mil.org.
TRYGVE ARNFINN ENDRESEN
Sagarbeider, var med i motstandsbevegelsen og ble arrestert i hjemmet.
TRYGVE RAEN
Rutebilsjåfør, var med i Mil.org., gift i 1942 i Grimstad med Anna Jørgine Aass, sendt til Kristiansand, Grini, Møllergata og Natzweiler (må føye til: jobba for Olav N. Birkeland og frakta våpen og utstyr, Trygve og Jørgine gifta seg i desember 1942, han ble arrestert bare ca. en måned etterpå).
SIGMUND FLAA
Kontorassistent, sagbruksarbeider, men slutta der i mai 1940 da sagbruket begynte å arbeide for tyskerne, var med i Mil.org. på Sørlandet.
KÅRE VOLLAN
Kjøpmann, var med i Mil.org., tok imot våpenslipp og hjalp flyktninger, døde i Dachau av lungebetennelse.
OLAV AANESLAND
Fabrikkeier, var med i Mil.org., tok imot slipp, hadde politiske flyktninger i dekning og deltok i instruksjonskurs i bruk av våpen.
Gunhilds hytte
Det var Gunhild Birkeland (senere Rislå) som fikk oppført hytta på Knatten i 1944. Den gang var det ei flott og staselig hytte. Mange har tatt turen opp her, både for overnatting og for å nyte den flotte utsikten. Nå preges hytta av forfall, og snart er bare minnene igjen. Knatten var det opprinnelige navnet, men i våre dager er «Gunhilds hytte» blitt stedsnavnet som mange bruker. Selve åsen bærer navnet Kvieråsen.
Kvieråsen 159 moh
Følg den gamle vestlandske hovedvei oppover Tveideråsen. På toppen går det merket tursti til høyre til Kvieråsen og Knatten-hytta.
En kan kjøre fra krysset RV41/Birkenes kirke opp til toppen av Tveideråsen på åpen bomvei og gå til venstre på merket tursti til Kvieråsen og Knatten-hytta.
Man kan også kjøre bil til Tveide og parkere enten på museumsområdet eller under bakken til Tveideråsen.
Stig Einar Rislå
Sønn av Gunhild Birkeland (Rislå)
______________
Brukerskapt
