Om du har kjørt mot Lillesand fra Birkeland sentrum, har du kanskje lagt merket til en liten anonym innkjørsel på høyre side av veien, like etter parkeringsplassen til det gule bygget som en gang huset den gamle Systua. Her i Rennemoen finner du det sjarmerende lille tunet Frivold. Her bor Henrik, Linda, Elias og Fillip.
I 2004 arvet Henrik dette hyggelige lille stedet som hans oldefar kjøpte i 1922. Tunet består av et hovedhus som har blitt påbygget i flere omganger. Et uthus som brant ned, og ble bygget opp igjen rett før krigen, i 1939, og et stabbur som ble bygget i 1944.
Da Henrik tok over, bodde hans grandonkel enda her og avtalen var at han skulle få bo her så lenge helsa hans holdt. Linda var lunken med tanke på og i det heletatt overta dette stedet, og klarte ikke helt å se verdien i å skulle bruke tiden sin her. Når så året 2015 kom, og huset sto tomt, ble de begge raskt enige om at huset skulle settes i stand, for så og leies ut.
Mye måtte tas tak i huset for å gjøre det mulig å bo i for leietakere. Henrik satte i gang med renoveringen i friperiodene sine og på kveldstid. Mange lange dager alene ble det, hvor Linda var hjemme i Arendal med parets to små barn. Det skulle i utgangspunktet ikke ta så lang tid å få det til å bli en grei standard i huset, men som alle vet, byr gamle hus på uante overraskelser som flytter på tidsplanen. Etter ei god stund ville Linda ta turen til Birkeland for å se på fremgangen. Det synet som møtte henne var noe helt annet enn det første møtet for så lenge siden.
Nå som handye Henrik hadde fått tatt det mest essensielle, som for eksempel nytt tak, oppgradert det elektriske, byttet noen nye vinduer, revet gamle plater fra veggene og funnet det gamle panelet bak platene, kunne de begge endelig se den samme drømmen. Dette stedet skulle IKKE leies ut! Dette skulle bli stedet hvor ungene kunne løpe bekymringsfritt og barbeint på gresset på sommeren og plukke epler rett fra trærne. Dette skulle bli deres fristed. Stedet hvor de skulle finne tilbake til ro og fred. Da var det bare å brette opp ermene og stille om oppe i hodet.
Etter denne oppdagelsen ble det et års tid hvor de bytta på å reise til Frivold. Det som hadde blitt gjort var med tanke på å leie ut, og nå som de hadde blitt enige om å bruke det selv, måtte det gjøres noen forandringer.
Begge var enige i at de ville beholde den gamle sjarmen i huset, og at dette skulle fremheves ved at alt som skulle inn, av farger, møblement og pynt skulle være i tråd med deres respekt for det gamle. Henrik fortsatte renoveringsarbeidet på dagtid i friperiodene sine, og ble avløst av Linda som reiste fra Arendal til Frivold for å male på kveldstid, så snart Henrik kom hjem for å legge unger.
Under oppussingen av Frivold har de begge vært opptatt av å holde fokus på deres felles mål. Målet om å gi Frivold tilbake sin gamle glans. Å pusse opp et hus er en langsom prosess, spesielt om man er opptatt av kvalitet og bevaring. De ville begge jobbe med å bevare mest mulig av det originale.
Om det ikke lot seg gjøre, ønsket de å erstatte det gamle med noe nytt som ikke ville skille seg for mye ut, og aller helst være så likt det originale som mulig.
For at en moderne familie skulle kunne bo her var det også viktig å finne moderne løsninger som deretter kunne «forkles» til å se gammelt ut, og å finne kombinasjoner og sammensetninger på materialer, farger og teksturer som skulle følge den røde tråden som skulle være gjennomgående i huset.
Familien har ved to anledninger vurdert å flytte permanent til Frivold, men foreløpig ser det ut til å bli værende som «halvårsbolig» og heller vente til ungene flytter ut. Familien er i dag veldig glad for at de valgte og ikke leie ut, og heller bruke Frivold selv.
Dette har resultert i at hele familien har knyttet enda nærere bånd med Henriks side av slekta. Barna kan springe opp bakken bak huset for å besøke Henriks bror og hans familie på «honninggården» deres. Henriks foreldre og hans andre bror bor heller ikke langt unna, og stikker gjerne innom på en kopp kaffe når Henrik, Linda og sønnene er på «hytta», noe de veldig ofte er.
Frivold har for familien blitt et godt sted å samles på, og å trekke seg tilbake fra hverdagens mas og kjas. Et levende sted med tydelige nikk tilbake til en svunnen tid, respekt for det gamle og samtidig gjort det til sitt eget. Sammen har de skapt, og vil fortsette å skape, et sted fylt med gode minner og romantisk bygdeidyll. Sammen har de skapt et nydelig landsted.
Tekst og foto: Line Risdal
