Om man kjører nordover på strekningen Birkeland – Herefoss, passerer man flere koselige grender langs den vakre Tovdalselva. Flå er den første grenda man kommer til når man kjører fra Birkeland. Et steinkast unna elva, med trær og jorder som strekker seg nedover mot vannet, står en gammel sjarmerende gård, godt synlig fra hovedveien imellom grendehuset og nabogården. På denne gården bor Atle, Evy, Leander og hunden Milli.
Gården har vært i Atles familie i flere generasjoner. I sin tid, da gamleveien gikk igjennom tunet på gården, var det det en liten gårdsbutikk her hvor det ble solgt blant annet tobakk og egg. Eggene var viden kjent for sin dyp gule farge, og folk kom langveisfra for å handle.
Luksusen med å være oppvokst på Birkeland, med umiddelbare moderne fasiliteter i nærheten, og muligheten til å kunne sette seg i bilen for å ta en fem minutters kjøretur opp til gården på Flå, er noe Atle er svært takknemlig for.
Minner som å få lov til å boltre seg i høyet, ri på hest og få lov til å være med å hesje i slåtten, har gitt mange gode barndomsminner. Som odelsgutt har han hele livet blitt fortalt at gården en dag ville falle i hans hender, så når tiden til sist var moden for å ta en avgjørelse angående overtakelse, ville den lille familien gjerne prøve lykken «på landet».
Tilknytningen til stedet, kjærlighet til dyr og tanken på å kunne gi sin egen sønn de samme gode opplevelsene som Atle selv fikk som barn, har vært sentral i avgjørelsen om å overta gården. Familien har i dag fire geiter som lever livets glade dager med god boltreplass rundt seg.
Prosessen med å få en moderne familie inn i et gammelt hus er som kjent ikke bare enkelt, og det var det heller ikke for denne familien. Med et hus som er bygget på i flere omganger, er det mye å ta hensyn til. Hoveddelen er fra 1750-tallet. Det første påbygget, som riktignok var et helt hus(!) som ble flyttet og satt opp igjen, helt inntil det opprinnelige huset, er fra 1890- tallet. Det andre påbygget ble bygget rundt 1917, og til sist har det blitt bygget på et par takoverbygg i nyere tid.
Mye planlegging måtte til for å finne familiens behov og for å kunne bevare mest mulig av den gamle sjelen i huset. Alt fra lav takhøyde, jordgulv og ett lags vinduer, til skjeve vegger, gammelt gulvbelegg og rominndeling, måtte tenkes nøye igjennom for å kunne oppnå det ønskelige resultatet. Mange lange dager og kvelder med renoveringsarbeid, samtidig som man sjonglerer jobb, hverdagsliv, håndverkere og familieliv, har gått med. Da har det vært godt å være så heldig å få god hjelp av venner og familie, som alle har bidratt på hver sin måte.
Huset består av mange små rom, med lave dører og lave tak. Dette var en normal måte å bygge hus på, på 1700-tallet, men for at familien skulle kunne klare å gå greit oppreist i noen av rommene, måtte gulvet graves og meisles opp og støpes på nytt. Et par små vegger måtte rives for å få litt mer flyt i rommene, noe som har resultert i at kjøkken og spisestue nå er i samme rom, og noen vegger har blitt ribbet for plater og panel for å komme inn til det originale tømmeret.
Atle og Evy har holdt stø kurs når det gjelder hvordan de ønsker å ha hjemmet sitt. De ville beholde mest mulig av det gamle, og det gamle som ikke kunne ivaretas har fått nye bruksområder. For eksempel på kjøkkenet, hvor den gamle inngangsdøra før kom inn, har de blendet døra og gjort hulrommet om til et hendig lite spiskammers; og ute i yttergangen har veggen helt innerst, fått en egen «fjøsinngang» hvor fjøsklær og sko kan parkeres etter bruk.
Det har bevisst blitt brukt lyse farger og varme toner på vegger og tak for å øke romfølelsen i huset, og romantisk møblement og pynt, med mye naturfarger og strukturer for å gjøre rommene koselige og innbydende å være i.
Ofte kan baderommet være et rom som kan være vanskelig å få til å passe inn med resten av huset, men familiens bad glir godt sammen med resten av huset. Selv med sin mer stramme utførelse og moderne løsning og innredning har de klart å holde den røde tråden og fått til en avslappende og lun følelse.
Selv om renoveringsprosessen kan være både utmattende og stressende, skapes mange nye minner og erfaringer. Denne spennende oppussingsreisen har Evy vært god på å dokumentere på sin Instagram-side. En slags reisedagbok familien kan se tilbake på å nyte, i etterkant av alt arbeidet som nå er tilbakelagt.
Drømmen om å bo «på landet «har gått i oppfyllelse. Gården har fått en ny familie og nye dyr å huse på. Gårdshuset har på ingen måte blitt et sterilt «kataloghus». Huset har blitt til et koselig hjem fylt med gammel sjel, hvor en moderne familie, som ønsker å vise respekt for det gamle, kan finne den samme roen, tidligere generasjoner har gjort før dem.
Tekst og foto: Line Risdal
