Kjernekraftverk har vært en kilde til diskusjon i flere tiår og nylig har det vært ordveksling om Norge skal investere i kjernekraftverk. Ren energi er fremtiden for verdens energibehov. Kan kjernekraft dekke verdens energibehov? På den ene siden argumenterer noen for at kjernekraft er en gunstig investering for å bli bærekraftig og sikre nok energiproduksjon for fremtiden. På den andre siden, peker andre på risikoene knyttet til denne teknologien og det skadelige avfallet som kjernekraftverket gir. Er kjernekraftverk skadelig for klima og natur? Siden det ikke er fornybar energi, hvor lenge kan vi bruke kjernekraftverkene før vi går tom for uran?
En av de viktigste fordelene med kjernekraftverk er evnen til å produsere store mengder elektrisitet uten å slippe ut betydelige mengder klimagasser. Det som slippes ut i lufta, er bare vanndamp. Kjernekraft regnes å slippe ut like mye klimagasser som vannkraft og vindkraft. På denne måten kan kjernekraftverkene bidra til å redusere virkningene av klimaendringer og bidra til en renere og mer bærekraftig fremtid innen energiproduksjon. I tillegg er kjernekraftverk svært effektive, de fungerer døgnet rundt og gir en stabil kilde til energi selv under perioder med høyt forbruk. Et argument for utbygging av kjernekraftverk er at FNs klimapanel (IPCC) skrev i sin rapport at for å nå 2 gradersmålet, så må utbyggingen av blant annet kjernekraft oppskaleres.
Det er også ulemper òg frykt som følge av kjernekraft. En av dem er at utgraving av thorium og uran, to radioaktive grunnstoffer, kan skade store naturområder og habitat til urbefolkning. I tillegg kan gruvedrift etter thorium og uran etterlate store mengder farlig avfall. Derfor mener “Norske leger mot atomvåpen” at vi ikke skal bygge ut kjernekraftverk. Jorda har heller ikke ubegrensede mengder råstoff til kjernekraftverkene. Seniorforsker Erik Nonbøl er sikker på at vi har rundt 100 år før jorda er tom for uran hvis forbruket ikke endrer seg. Dersom man utvikler ny teknologi slik at uranet utnyttes mer, kan forekomsten vare lenger.
Noen mener at risikoen for at stormannsgale statsledere kan angripe kjernekraftverk for å lage atomvåpen, er en god grunn til å bygge kjernekraftverk. De henviser til angrepet på Zaporizjzja, det største kjernekraftverket i Europa. Putin invaderte kraftverket i mars 2022. Per nå brukes kjernekraft bare som pressmiddel og ingen nukleære eksplosjoner har hendt som følge av invaderingen. Atomvåpen lages av biproduktet plutonium som dannes i et kjernekraftverk.
En annen viktig fordel med kjernekraft er at nåtidens kraftverk har veldig høy sikkerhet. Til tross for den brede offentlige bekymringen for mulige ulykker og nedstengninger, har kjernekraftverk vist seg å være svært trygge. Ifølge forskerne Markandaya and Wilkinson er antall dødsfall som følge av kjernekraft per kilowattime i året, svært lavt sammenlignet med andre former for energiproduksjon, som kull og naturgass. I tillegg har fremskritt innen teknologi gjort det enda tryggere og mer pålitelig, noe som reduserer risikoen for ulykker. Flere forskere innen kjernekraft mener at den brede offentlige bekymringen over risikoen som følge av kjernekraft, ikke er så realistisk som mange tror.
En annen ulempe vi må ta i betraktning, er knyttet til det radioaktive avfallet og strålingene det medfører. I dag kan dette problemet fikses gjennom rett lagring, samt utvikling av nye teknologier for å minske mengden avfall som produseres. I 2018 hadde alle kjernekraftverk gjennom tiden kun gitt fra seg avfall tilsvarende en fotballbane med tre meter i høyden.
Konklusjonen er at kjernekraftverk har muligheten til å spille en viktig rolle i møte med våre energibehov mens miljøet beskyttes og sikkerheten sikres. Selv om det er viktig å vurdere mulige risikoer og ulemper ved denne teknologien, er det også viktig å veie dem opp mot fordelene og anerkjenne at kjernekraft er en mulighet for en renere og mer bærekraftig fremtid innen energiproduksjon. Min mening er at man burde bygge ut kjernekraftverk slik at det dekker nåtidens energibehov. Jeg mener også at før kjernekraftverkene ikke har mer råstoff, må det ha blitt forsket på andre typer energikilder som kan erstatte kjernekraft.
Elias Aanesland Strømme (14 år)
